I tillegg til brann, er vannskader den største trusselen boligene våre står overfor. Det er større sjanse for at vi skal oppleve en eller annen form for vannskade på boligen vår i løpet av livet enn at den skal brenne ned.

Vann som trenger inn – bak vegger, under gulv og inn i konstruksjonen er svært ødeleggende – og som oftest kostbart å utbedre.

Vannskader er i det hele tatt alltid synonymt med trøbbel. I beste fall klarer det seg kanskje med mindre reparasjoner, i verste fall risikerer du å måtte flytte hjemmefra for en periode mens hele eller deler av boligen må renoveres. Hvorvidt forsikringsselskapet er villig til å ta regningen, vil i stor grad avhenge av årsaken til at skadene oppsto.

Når det gjelder vannskader på bolig, opereres det i hovedsak med to ulike typer skade:

• Vannlekkasjer som oppstår inne i boligen
• vanninntrengning utenfra

Lekkasjer som oppstår innendørs, skyldes i de aller fleste tilfeller brudd eller skader på vannrørene, ofte grunnet alder og slitasje, feilmontering eller på grunn av frost.

Vanninntrengning utenfra skjer oftest som følge av ekstremvær, og da spesielt styrtregn med påfølgende flom og oversvømmelser.

Selv om vannlekkasjer som oppstår inne i boligene må ta en stor del av skylden for det skyhøye antallet vannskader som årlig innrapporteres til forsikringsselskapene her i landet, er de stadig heftigere værforholdene helt klart med på å øke andelen av skader som oppstår som følge av krefter vi ikke nødvendigvis har noen kontroll over.

Spesielt etter at «Hans» for noen korte uker siden feide innover Østlandet og førte til massive ødeleggelser på både boliger og infrastruktur, har svært mange fått føle på kroppen hva naturkrefter – bokstavelig talt i fri flyt, er i stand til å utrette.

Ta forhåndsregler
Både myndigheter og forskere er klare på at vi må forvente stadig mer ekstremvær i framtiden – og selv om husene våre her i nordlige himmelstrøk i utgangspunktet stort sett er bygd for å skulle kunne tåle juling av både vær og vind gjennom fire årstider, vil de bli utsatt for enda hardere påkjenninger i årene som kommer. Som oftest vil vann være det som utgjør den største trusselen.

Med høsten foran oss og alt ruskeværet den kan finne på å bringe med seg, er det som boligeier viktig å være forberedt og «føre var».

Når elver og vassdrag løper løpsk, setter hele distriktet under vann og det eneste fornuftige du kan gjøre er å komme deg i sikkerhet for å redde liv og lemmer, er det ikke nødvendigvis så mye du kan foreta deg for å sikre gård og grunn.

Likevel er heldigvis ikke alt ekstremvær bestandig like ekstremt som Hans, selv om det kan være tøffe tak.

I mange tilfeller kan du selv bidra til å begrense eller kanskje forhindre at det oppstår skader på boligen med noen enkle, forebyggende tiltak på forhånd – når de gule, oransje eller røde farevarslene med stadig hyppigere frekvens dukker opp på værvarslingen:

• Sjekk at avløp, kummer og stikkrenner utenfor huset er åpne og fri for rusk og rask slik at vannet kan renne fritt.
• Pass på at bekker og grøfter i nærheten ikke er blokkert av hageavfall, kvister eller andre gjenstander.
• Flytt gjenstander opp fra kjellergulvet og garasjegulvet. Putt det i plastbokser som tåler vann.
• Fjern tepper og annet løst gulvbelegg i utsatte rom.
• Koble fra elektrisk utstyr.
• Rydd unna løse gjenstander i hagen som kan bli tatt av vannet, som hagemøbler, grill og lignende.
• Skalk lukene. Hold dører og vinduer lukket.
• Sjekk at takrenner og rørene langs hushjørnene er åpne, og sørg om mulig for at vannet kan ledes vekk fra husveggene. Spesielt hvis du har asfalt eller stein helt innpå huset, bør du påse at vannet har et annet sted å ta veien enn inn i kjelleren din.
• Avtal med venner eller naboer om å gjøre tiltak og holde øye med huset ditt dersom du ikke er hjemme.

Når uhellet er ute – og vannet inne …
Uavhengig av om en vannlekkasje oppstår inne i boligen eller skyldes forhold utenfor veggene, er det viktig å handle snarest mulig, for å forhindre at vannet gjør mer skade enn høyst nødvendig. Vann – og fuktskader som ikke blir oppdaget eller tatt raskt hånd om, vil kunne føre til store problemer i løpet av kort tid. På sikt kan fukt føre til råteskader på boligen, mens muggsopp knapt trenger mer enn en snau uke på å etablere seg. Å ha muggsopp i huset er helseskadelig, og kan føre til luftveisproblemer og nedsatt allmenntilstand.

Derfor er det helt avgjørende å ta grep – og det bør skje så fort det lar seg gjøre. Her er noen råd:

• Ved store vannmengder bør du om mulig stenge av strømmen i det utsatte området. Vann og elektrisitet er som kjent en dårlig kombo.
• Ta bilder og skaff bevis på ødeleggelsene.
• Begrens skadeomfanget så langt det er råd. Forsøk å hindre vannet i å spre seg og fjern mest mulig av det, sånn at det i minst mulig grad rekker å trekke inn i materialer og bakenforliggende konstruksjoner. Begynn opprydning om mulig, men lagre tingene på eiendommen slik at de kan vurderes av takstmann/ håndverker.
• Ta kontakt med forsikringsselskapet ditt raskest mulig.
• Øk luftsirkulasjonen ved å åpne vinduer og/ eller dører.
• Få klarsignal fra forsikringsselskapet før du begynner å rive eller reparere. De vil sende folk for å sjekke skadene, har råd om hvordan du skal forholde deg videre – i tillegg til avtaler med firmaer som har spesialisert seg på skadeservice.

Hva dekker forsikringen?
I Norge er alle bygninger som er sikret mot brannskader også forsikret ved naturskader – som flom. En vanlig husforsikring vil dermed dekke skader på boligen din som skyldes ekstremvær. Forsikringen dekker også skader på garasje, innmeldte sidebygninger, hage og innbo.

Har du ikke en forsikring som dekker skadene som oppstår, kan du henvende deg til Statens naturskadefond i stedet. Dette er en offentlig instans som gir erstatning til personer og virksomheter som blir rammet av naturskader, og er ment som et sikkerhetsnett. Vilkåret for å få erstatning er at skadene må være en direkte følge av naturskader, som for eksempel flom eller skred.

Lykke til – med ønske om en uproblematisk og lite van(n)skelig høst!