Den amerikanske diplomaten, forfatteren, vitenskapsmannen og oppfinneren Benjamin Franklin som i dag antagelig huskes best for å ha oppfunnet lynavlederen, men som i sin samtid også skal ha vært kjent for å være mer enn middels glad i alkoholholdige drikkevarer, kom en gang med følgende utsagn: «I vin er det visdom, i øl er det frihet – i vann er det bakterier».

Man kan naturligvis være enig eller uenig i denne påstanden, men det er i hvert fall en viss sannhet i det om vannet …

Selv om vannkvaliteten i Norge er god og vannet vi tapper fra kranen stort sett er både rent og trygt å drikke, vil det alltid være enkelte bakterier i det som ikke blir fjernet i renseverket.

De aller fleste av disse er helt ufarlige, men det er også noen vi skal være på vakt mot.

Legionellabakterien tilhører sistnevnte. Den kan gjøre oss alvorlig syke og i verste fall ha dødelig utfall, selv om dette heldigvis er relativt sjelden.

Hva er legionella?
Legionella er en bakterie som finnes overalt ute i naturen, i jord og i vann i mindre konsentrasjoner. Her er den helt ufarlig. Det er først når bakterien får gode vekstbetingelser i tekniske installasjoner, og formerer seg i stort antall at den utgjør en trussel.

Legionellabakterien er avhengig av næring og trives best i stillestående vann mellom 20 og 50 grader, men dør hvis temperaturen på vannet overstiger 65 grader, eller dersom den utsettes for desinfeksjonsmiddel eller uttørking.

Hvordan smittes man?
Legionellabakterien er farlig først hvis vi får den i lungene. Den smitter ved innånding av fine, svevende vanndråper, såkalte aerosoler som er forurenset av bakterien. Det er helt ufarlig å drikke vann med legionellabakterier i – så sant du ikke setter det i halsen og får det ned i pusterøret. Legionella smitter heller ikke mellom mennesker.

Bakterien kan føre til to typer sykdomstilstand – legionærsykdom som er en alvorlig og potensielt dødelig lungesykdom eller pontiacfeber som er en mildere infeksjon som gir influensalignende symptomer.

Bakterien er mindre farlig for de som er unge og friske enn for eldre, folk med nedsatt allmenntilstand – og røykere.

Her i Norge har vi hatt to særlig store, alvorlige legionellautbrudd med fatale følger.

Det første var i Stavanger i 2001 hvor sju mennesker døde som følge av sykdommen. Smittekilden viste seg å være kjøletårnet på et hotell i byen.

Det største utbruddet vi har hatt her i landet fant sted i Østfold i 2005 der 55 mennesker ble smittet og 10 mistet livet. Hvor smitten stammet fra var lenge uklart, men man kom etter hvert fram til at et renseanlegg ved Borregaards fabrikkanlegg var årsaken.

For å unngå at lignende hendelser skal inntreffe igjen, har vi regelverk.

Teknisk forskrift (TEK17) stiller krav til hvordan det vvs-tekniske skal utføres for å forhindre vekst og spredning av legionellabakterien.

Folkehelseinstituttet har sitt lovverk, som blant annet krever jevnlig tilsyn og vedlikehold av potensielle smittekilder og meldeplikt ved mistanke om mulig smittefare.

Disse reglene gjelder for alle virksomheter og eiendommer med innretninger som direkte eller indirekte kan spre legionella til omgivelsene, noe som omfatter blant annet kjøletårn, luftskrubbere (anlegg som brukes i fabrikker for å rense luft ved hjelp av vann), vaskeanlegg, dusjanlegg, klimaanlegg med luftfukting, innendørs befuktningsanlegg, innendørs fontener og felles vvs-anlegg i borettslag og sameier.

De vanligste smittekildene i private boliger, og hvordan du forebygger
I egen bolig må vi selv sørge for å ta nødvendige grep for å unngå bakterievekst som kan gjøre oss syke.

Heldigvis går det fint an å gardere seg mot legionella-angrep på hjemmebane ved å ta noen relativt enkle forholdsregler.

Først og fremst er det viktig å sørge for dårligst mulige levevilkår for bakteriene, sånn at de dør i stedet for å formere seg.

Dette gjøres på følgende måter:

Rengjøring: Slimete belegg i rør, kar og på andre våte flater er tegn på bakterievekst. Ved å fjerne belegget, eller aller helst hindre at det dannes, blir også vekstvilkårene til bakteriene dårligere.

Varmebehandling: Ved temperaturer på under 20 og over 50 grader vil bakterieveksten stagnere. Blir temperaturen over 55-60 grader vil bakteriene etter hvert dø. Jo høyere temperatur, jo raskere dør de.

Sørg for å ha tilstrekkelig høy temperatur på varmtvannsberederen. 70 grader er anbefalt minimumsgrense. Ved den temperaturen dør alle legionellabakterier. På grunn av skåldingsfare skal   imidlertid ikke temperaturen på vann som kommer ut fra tappesteder/kraner være på mer enn 55 grader.
Unngå å skru av berederen selv om du skal være bortreist en periode.

Desinfisering: Klorin er et utmerket våpen i kampen mot legionella. Ved å tilsette to korker klorin i ti liter vann, tar du kverken på bakteriene innen 30 minutter.

Uttørking: Sørg for å tømme aerosoldannende beholdere når de ikke brukes og la dem tørke helt. Da vil eventuelle legionellabakterier dø.

De vanligste smittekildene i private hjem er ifølge Folkehelseinstituttet

• Dusjer
• Boblebad
• Luftbefuktere der vannet bestøves ved romtemperatur
• Høytrykksspylere
• Sprayflasker for dusjing av blomster, stryketøy og lignende

Dusj
Man regner med at det sannsynligvis er dusjen som har skylden for flest tilfeller av legionellasykdom her til lands.

Blandebatteriet i dusjen vil som regel være satt slik at temperaturen på vannet i dusjslangen og dusjhodet er behagelig å dusje i, det vil si omtrent 40 grader. Dette er imidlertid også en behagelig temperatur for legionellabakteriene, og har de først etablert seg her, vil de kunne formere seg og bli mange.

For å forebygge dette, anbefales det å gjennomspyle dusjen med vann som holder 70 grader noen ganger i året.

Dette anbefales også å gjøre dersom dusjen har stått urørt en stund, for eksempel etter en lengre ferie.

Desinfeksjon av dusjslanger og dusjhode med klor er et godt supplement til varmebehandling. Det gjøres slik:

• Skru av dusjslange og dusjhode
• Hvis mulig, skru av dyser og tørk vekk eventuelle slimete belegg inne i dusjhodet
• Fyll en bøtte med lunkent/kaldt vann og tilsett to korker med klorin. Gjennomskyll slange og dusjhode med klorvannet, gjerne et par ganger. Legg så begge deler ned i klorvannet sånn at både slangen og dusjhodet fylles med klorblandingen, og la det stå i omtrent 30 minutter
• Tøm komponentene, skru slangen på plass og skyll gjennom denne med varmt vann før dusjhodet monteres. Skyll gjennom på nytt med varmt vann før dusjen tas i bruk. Dette for å fjerne klorrester og eventuelt belegg som har løsnet.

Boblebad
Private boblebad regnes som beryktede utklekkingsanstalter for legionellabakterier. Vanntemperaturen er ofte ideell for vekst av bakteriene og vannstrømmene forårsaker vannsprut og aerosoler over vannoverflaten. Derfor er det svært viktig å være nøye med vedlikehold og rengjøring av utstyr som for eksempel filtre.

Avhengig av om boblebadet er med eller uten filteranlegg, anbefaler Folkehelseinstituttet at boblebad rengjøres på denne måten:

Uten filteranlegg:

• Boblebadet bør tømmes for vann etter hver bruk. Alle vannfylte rør må få anledning til å tørke helt før karet fylles på nytt.
• Minst en gang i måneden bør vann tilsatt 0,5 dl klorin pr 100 l vann få sirkulere gjennom alle vannfylte rør i en time før karet tømmes.

Med filteranlegg:

• Boblebad må ha sandfilter av samme type som brukes i svømmebasseng, og dette må tilbakespyles daglig.
• Minst halvparten av vannet i boblebadet bør byttes ut daglig
• Gjennomstrømningstiden (tiden det tar for hele vannvolumet å strømme gjennom filteret og tilbake i karet) bør ikke være over 6 minutter
• Papir- eller polyesterfibre bør ikke benyttes
• Vannet må behandles automatisk og kontinuerlig med et oksiderende biocid, og dette bør tilføres i forkant av filteret. Desinfeksjonssystemet og pumpene må være i døgnkontinuerlig drift
• Manuell dosering må bare forekomme i nødstilfeller
• Benyttes klor, bør konsentrasjonen av fritt klor være 3-4 mg/l i vannet
• Konsentrasjonen av tilgjengelig desinfeksjonsmiddel og pH-verdien bør måles før bruk, og annenhver time mens badet er i bruk
• Det bør tas kimtallprøve av vannet i boblebad en gang pr måned. Det skal ikke påvises Pseudomonas aeruginosa i en 100 ml prøve

Luftfuktere
Det finnes mange ulike typer luftfuktere på markedet.

Dampbefuktere, som produserer damp ved at vannet koker, vil drepe alle legionellabakteriene og utgjør ingen trussel når det gjelder å spre dem rundt i huset.

Mest utsatt for å kunne spre bakterier er luftfuktere som produserer vanntåke uten temperaturheving.

Ved å følge visse forholdsregler skal man likevel kunne være trygg på at luftfukteren ikke vil utgjøre noen fare:

• Følg produsentens anbefalinger for drift og vedlikehold, hvis slike finnes
• Rengjør befukteren ofte, gjerne en gang i uken, for å forebygge bakterievekst. Desinfiser med klorin eller hydrogenperoksid og skyll godt.
• Vask befukteren grundig og tøm den helt før den settes bort. Vask den på nytt for å fjerne støv før den tas i bruk igjen.
• Rengjør og tøm alltid beholderen når den ikke skal brukes

Nå i disse påsketider hvor mange drar på hytta, er det også viktig å tenke på at fritidsboliger – som ofte står tomme over lengre tid, kan være yngleplass for legionellabakterier hvis forholdene ligger til rette for det.

Så om det trengs, ta nødvendige forholdsregler – og ha en fin påske! 🌞