Det er ikke alt som skal være i vater.


baderomsgulv
Foto: Adobe Stock

Badet er et rom som utsettes for daglig fuktpåkjenning. Det dusjes, bades, sprutes – og av og til kan det oppstå lekkasjer på steder det ikke bør lekke også.

At gulvet i et bad/våtrom er tett og riktig konstruert er derfor helt avgjørende for at rommet skal fungere tilfredsstillende i forhold til vannskadesikkerhet.

Spesielt to ting er avgjørende for at et baderomsgulv skal oppfylle de kravene som det må kunne forventes at det skal gjøre.

Det er membranen – og det er fallet på gulvet. Begge deler må være riktig utført. Det hjelper ikke om gulvet er aldri så tett hvis vannet fra dusjen renner ut gjennom døra i stedet for ned i sluket, og det hjelper selvsagt heller ikke om fallet er på plass dersom membranen er mangelfull.

Som alle vet har vann den egenskapen at det uten unntak bestandig renner nedover.

Derfor skal sluket alltid være det laveste punktet i rommet, og hit

skal alt vannet som havner på gulvet på et bad kunne finne veien. For å få til dette må nødvendigvis gulvet bygges med et visst fall – og fallet må gå i riktig retning.

Alt dette er enkel logikk.

Likevel syndes det mye på dette området, med det resultat at tilstrekkelig fall beklageligvis er mangelvare på mange norske bad. Såkalt motfall, som er enda verre, er heller ikke noe ukjent fenomen. Det betyr at gulvet heller bort fra sluket i stedet for mot det, og man trenger ikke å være rakettforsker for å forstå hvilke konsekvenser det kan få.

Hvorfor er det sånn, og kan det være så fryktelig vanskelig for en faglært håndverker å bygge et gulv som faktisk ekspederer vannet dit det skal være da?

Nei, i grunnen ikke. Det som kreves er kunnskap om hvordan arbeidet skal utføres – i tillegg til skikkelig planlegging på forhånd, og som kunder bør vi faktisk kunne forvente at de vi ansetter til å gjøre jobben for oss vet hva de holder på med. Det fins både et lovverk som forteller hvilke krav som stilles – og det fins også gode bruksanvisninger på hvordan arbeidet kan utføres på en forsvarlig måte, som for eksempel i Byggebransjens våtromsnorm (BVN).

La oss først ta en titt på hva det lovpålagte regelverket (TEK17) sier om bygging av våtrom:

I våtrom skal minst følgende krav være oppfylt:

  • Rommet skal ha sluk.
  • Gulv skal ha tilstrekkelig fall til sluk slik at bruksvann ledes bort.
  • Lekkasjevann skal synliggjøres og ledes til sluk.
  • Bakenforliggende konstruksjoner som kan påvirkes negativt av fukt, skal være beskyttet av et egnet vanntett sjikt. Gjennomføringer skal ikke svekke tettheten.

Som vi ser, opereres det med to typer vann i et bad/våtrom – bruksvann og lekkasjevann.

Bruksvann er det vannet som må forventes å bli brukt på et bad, for eksempel når vi dusjer eller bader. Dette skal alltid ledes til sluk.

Lekkasjevann er vann som oppstår som følge av at det lekker et eller annet sted, ofte inne i veggen dersom man har en innbygd toalettsisterne, dusjarmatur eller lignende.

Uavhengig av hvor en lekkasje oppstår skal den kunne oppdages, og vannet skal ledes til sluk.

Både bruksvann og lekkasjevann skal med andre ord kunne finne veien til sluket og ikke føre til skade på boligen. I begge tilfeller er naturlig nok tilstrekkelig fall på gulvet nødvendig.

Men hva er egentlig tilstrekkelig fall?

Her er det delte meninger og det forekommer også en del ulike fortolkninger av lovverket.

Det er også flere aksepterte veier til mål.

Man kan velge å forholde seg til de såkalt preaksepterte ytelsene i TEK17. Preaksepterte ytelser betyr løsninger som er forhåndsgodkjent av myndighetene, og disse kan du lese mer om her:

https://dibk.no/regelverk/byggteknisk-forskrift-tek17/13/vi/13-15/

Man kan imidlertid også velge å bygge etter andre veldokumenterte løsninger, som for eksempel Våtromsnormen (BVN) eller SINTEF Byggforskserien.

Mens lovverket opererer med minimumskrav og tillater deler av gulvet på badet å være flatt så lenge fallet i dusjsonen blir ivaretatt, anbefaler derimot Fagrådet for våtrom (FFV) at det bygges etter Våtromsnormen, noe som vil gi fall på hele gulvet med 1:50 i dusjsonen og 1:100 i resten av rommet. Da er du garantert en trygg og sikker løsning. Og hvorfor ta sjansen på å gå for en minimumsløsning når du har mulighet til å velge noe som er bedre?

Fordi tilstrekkelig og riktig fall på gulvet i et bad/ våtrom er så viktig for å ivareta vannskadesikkerheten, er det all grunn til å sørge for å benytte håndverkere som har gjort “hjemmeleksene”sine og vet hva de holder på med. Alle Godkjente våtromsbedrifter er forpliktet til – i størst mulig grad – å bygge bad etter Våtromsnormen.

Planlegger du å kjøpe deg bolig og ønsker å sjekke fallforholdene på badet, er et godt tips å ta med en golfball eller en klinkekule på visning. I likhet med vann vil denne alltid finne fram til det laveste punktet på gulvet, og ender den midt oppå sluket – så vet du at uavhengig av om du har funnet fram til drømmeleiligheten eller ei, så har den i det minste korrekt fall mot sluk!

FFV's sluklokalisator
Sluklokalisator – FFV’s egen “klinkekule”.
Foto: Anne-Sofie Tjerbo

Lykke til!

Categories: baderom, Oppussing, UkategorisertTags: , , , , , , ,

Leave a Reply

%d bloggers like this: