Bare et lite spørsmål til deg som er eier av et eldre hus, og for øyeblikket i full gang med planlegging og budsjettering for oppussing eller rehabilitering av badet:

Har du husket å ta med vannrørene i regnestykket?

Når det gjelder boliger, så brukes betegnelsen “eldre” om bygninger som er mer enn førti år gamle, eller fra før 1980. Med andre ord er det mange av oss som bor i eldre hus her i landet. Og har det meste stått sånn tålig på stedet hvil siden byggeåret, betyr det at tiden sannsynligvis er inne for modernisering. Ikke bare for å kunne bo mer funksjonelt og tidsriktig, men også fordi materialer og utstyr slites og blir utdatert ettersom årene går, samme hvor godt de blir ivaretatt. Det er nå engang sånn her i verden at det ikke er noe som varer evig. Dette gjelder for vannrør også, selv om de i utgangspunktet er lagd for å tåle mer action og trøkk enn mye annet.

Før eller senere har de uansett nådd maksimal levetid og bør skiftes ut.

På en måte er det i grunnen med rør som med folk – i takt med stigende alder øker sjansen for at uheldige lekkasjer kan forekomme.

Nettopp lekkasje i vannrør på grunn av elde er det som er skyld i de aller fleste vannskadene som oppstår i norske boliger. Og det er urovekkende mange av dem!

Vannrørenes levetid
Det er vanskelig å si noe om hvor lang levetid et vannrør egentlig har, rett og slett fordi det ikke fins noen klar fasit på det.
Holdbarheten på rørene er avhengig av flere ting. For gamle kobberrør, som var det som var vanlig å bruke inntil for noen år siden, vil blant annet tidsperioden de ble produsert i være av betydning for kvaliteten. Kobberrørene fra syttitallet er tynnere enn de som ble brukt på femtitallet – og har dermed kortere levetid. I dag har likevel begge nådd en alder da de modne for utskiftning.

Vannkvalitet vil også ha mye å si for rørenes levetid. Enten vannet har høyt kalkinnhold eller høy surhetsgrad vil dette være med på å påvirke rørenes levetid.

Vannforbruket vårt er et annet moment som vil være med på å avgjøre hvor lenge rørene holder mål. Vår generasjon har et langt høyere forbruk av vann enn det som var vanlig i tidligere tider. Vi dusjer oftere og benytter oss av både vaskemaskin og oppvaskmaskin på daglig basis. I tillegg har vi anskaffet oss flere produkter som krever vanntilførsel, som isbitmaskiner og kaffemaskiner. Alle disse tingene fører til at rørene utsettes for slitasje fortere enn det som var normalt for noen år tilbake.

Hvis det eksisterende røropplegget i utgangspunktet fortsatt fungerer tilfredsstillende og holder tett, er det lett å forstå at det kan være fristende å beholde det som det er selv om hele resten av badet pusses opp/rehabiliteres. Oppussing av bad vil alltid være en dyr affære, og de aller fleste vil naturlig nok være interessert i å spare noen kroner der det er mulig.

Ikke desto mindre vil det være veldig lite smart å investere i et splitter nytt bad uten å sørge for nytt røropplegg i samme slengen hvis dette er i ferd med å nærme seg utløpsdato. Må du rive hele badet etter få år fordi rørene har tatt kvelden, vil det du sparte i første omgang bare være en bagatell i forhold til å måtte vrake et nesten nytt bad.

En grei regel å forholde seg til er at badet og rørene som forsyner det med vann skal ha like lang levetid.

Er de gamle vannrørene mer enn 25-30 år gamle, anbefaler ekspertene at de skiftes ut.

Hva sier regelverket?
Både når det gjelder nybygg, rehabilitering og oppussing av baderom fins det visse krav fra myndighetene som vi må forholde oss til. I følge Byggteknisk forskrift (TEK 17) skal vannrørene i en bolig være utskiftbare og lekkasjesikre.
Derfor har det fra og med 1995 vært et krav til såkalt rør-i-rør system i alle nye boliger som settes opp dersom rørene skal legges skjult.
Videre er hovedregelen at dersom et eksisterende bad skal pusses opp/ rehabiliteres, så skal dagens regelverk følges.

Hva er rør i rør?
Etter starten på nittitallet har stort sett plastrørene tatt over for de tidligere tradisjonelle kobberrørene, og rør-i-rør er det som gjelder i dag. Dette er rett og slett et system der selve vannrøret ligger beskyttet inni et annet rør, sånn at hvis det oppstår lekkasje vil vannet fortsatt være lukket inne, og i stedet for å renne ut hvor som helst i husets konstruksjon og gjøre skade, så havner alt sammen i et fordelerskap, før det går videre til et sluk.

Et rør-i-rørsystem består av 4 hovedkomponenter:

Vannrør, eller PEX rør: Dette er det røret som vannet renner gjennom. Det ligger beskyttet inni et varerør.

Varerør: Omslutter vannrøret og samler opp vannet dersom det oppstår skader som medfører lekkasje.

Veggbokser: Benyttes for å føre vannrøret 90 grader ut av vegg eller tappested. De er nødvendige både for å hindre at røret bøyes i for krapp vinkel ut fra veggen, og ikke minst  for å gjøre systemet utskiftbart.

Fordelerskap: Dette er på mange måter selve hjertet i rørsystemet. Her samles alle vannrørene i huset, noe som gjør det enkelt å ha oversikt over eventuelle lekkasjer. Er det vått i fordelerskapet, betyr det at det lekker et eller annet sted.

Dette systemet gjør det også enkelt å trekke ut og skifte røret dersom det har oppstått skade på det.

Fordelen med rør-i-rør er at vannskadesikkerheten blir ivaretatt på en langt bedre måte enn tidligere, og at det ikke blir nødvendig å bryte opp vegger, tak eller gulv for å komme til eventuelle vannlekkasjer.

Følg med på rørene dine!
Selv om enkelte vannrør kan ha overraskende lang levetid, bør man alltid holde et våkent øye med dem, og særlig dersom de har passert 20 år. Spesielt gamle kobberrør med mye irr, bør følges nøye med på.
I eldre hus er det forholdsvis greit å ha oversikt over tingenes tilstand, siden rørene her ofte ligger åpent, utenpå vegger eller tak.
Der hvor rørene er bygd inn er det ikke like enkelt. Da bør du sjekke fordelerskapet for å se etter fuktighet. Ta en jevnlig titt i kjøkkenbenken og servantskapet også.

En god sikkerhet vil i alle tilfeller være å få montert en vannstoppventil med fuktføler. Dette er vanlig i alle nybygg, men det er heller ikke noe problem å få installert i eldre boliger. Da vil vannet stenges av automatisk av dersom det oppstår en lekkasje, før det rekker å gjøre skade.

Er du i tvil eller syns det er vanskelig å bedømme forfatningen på rørene dine selv, bør du tilkalle en rørlegger som kan sjekke tilstanden for deg.

En eventuell vannlekkasje kan fort bli fryktelig dyrt, og det er viktig å merke seg at det ikke er alle vannskader som dekkes av forsikringen. Det heter seg at de må ha oppstått “plutselig og uventet”. Som huseier er det ditt ansvar å sørge for nødvendig ettersyn og vedlikehold, og ikke forsikringsselskapets.

Så vær oppmerksom og sørg for å ha ditt på det tørre!

Lykke til!