Jorda kalles ofte for den blå planeten. Det skyldes at hele 71 % av overflaten på kloden vår er dekket med vann. Og selv om det alltid er i bevegelse og i stadig forandring – fra flytende form – til damp – til is – og tilbake til rennende vann igjen, så er mengden av det alltid uforanderlig. Det forsvinner aldri så mye som en eneste dråpe ut av atmosfæren. Bortsett fra de få literne astronauter i ny og ne drasser med seg ut i verdensrommet da.

“Den hydrologiske syklusen” er den korrekte betegnelsen på den evige runddansen vannet i naturen vår foretar, på hvordan det hele tiden forflytter seg, inntar ulike former underveis og til slutt ender opp tilbake på startstreken.

Som når is og snø smelter og renner ned fra fjellet i bekker, blir til innsjøer og til elver som renner ut i havet hvor vannet fordamper, stiger opp i lufta og faller ned igjen som regn eller snø. Som legger seg på fjelltoppene.

Og repeat …

På godt norsk kalles det ganske enkelt for “vannets kretsløp” og er helt elementær skolelærdom, noe vi vet og tar for gitt, selv om det i virkeligheten er ganske så magisk, hele dette fantastiske evighetsmaskineriet som drives av solenergi og som naturen fikser helt på egenhånd.

Det som mer sjelden står på timeplanen og som mange av oss derfor ikke nødvendigvis har like god kjennskap til, men som i grunnen også er verdt å ta av seg hatten for, er det menneskeskapte kretsløpet med kilometervis av rørsystemer, vannverk, pumpestasjoner og renseanlegg som gjør at det faktisk kommer friskt, rent vann ut av springen vår hver gang vi skrur på kranen.

Siden vi kanskje ikke vet så mye om det eller tenker over det så ofte, kan det være vanskelig å skjønne poenget med at vi evig og alltid oppfordres til å bli flinkere til å spare på vannet her på berget. Vi bor tross alt i et land hvor vi bokstavelig talt vasser i det mesteparten av tiden …

Formaningene tas ikke nødvendigvis til følge heller. Vi nordmenn er på ingen måte de flinkeste i klassen når det gjelder å redusere vannforbruket vårt, snarere tvert imot. Vi er faktisk dårligst i hele Norden.  I følge SSB brukte vi i løpet av fjoråret i snitt 178 l vann hver pr døgn.

Grunnen til at vi ikke bryr oss så mye, er muligens fordi vi har såpass mye av det og fordi vann er billig i Norge i forhold til i mange andre land.

Vi tror i hvert fall det er billig.

Sannheten er at det koster. Masse.

For selv om det ikke er noe vi tenker stort over eller ser noe særlig til det, ligger det utrolig mye jobb og store ressurser bak hele greia, både før du kan skru på kranen og etter at du har dratt proppen ut av badekaret. Eller skylt ned i toalettet. Eller tatt klesvasken. Osv…

Hvor vannet i boligen din kommer fra og hvilken pris det har å få det dit, er riktignok litt avhengig av hvor du bor. Er du bosatt ute på landet har du kanskje egen brønn med grunnvann, men er du, i likhet med 84,4 % av befolkningen koblet til det kommunale ledningsnettet, så ligger det et kjempestort maskineri bak.

Før vannet når fram til deg skal det renses, det skal det pumpes inn til huset og deretter renses igjen før det slippes ut i naturen – i fjorder, elver eller innsjøer.

Og hele denne prosessen, fra start til mål krever store ressurser, eksempelvis til drift og vedlikehold, biltransport, strøm og ikke minst bruk av kjemikalier.

Den samlede summen på alt sammen er skyhøy, ikke bare i kroner og øre, men også i form av belastning på miljøet.

Å sørge for at vannet i springen vår er rent, friskt og ufarlig å drikke, og at det blir distribuert hjem til boligen vår, er det vannverkene som tar seg av, enten de offentlige eller private.

Alle som leverer drikkevann har en lovpålagt forpliktelse til å levere deg vann i en kvalitet som gjør det trygt å drikke, uten en større konsentrasjon av bakterier, virus, parasitter og annet ruskomsnusk enn det som er helsemessig forsvarlig. I tillegg sier drikkevannsforskriften at vannet skal være klart, og uten framtredende lukt, smak og farge.

For å sørge for at disse reglene overholdes, går vannet gjennom en omfattende renselsesprosess på vannverket før det sendes videre ut til befolkningen. Dette forgår som oftest med klorering, noe som vil si å tilsette vannet klor, eller med ozonbehandling eller ultrafiolett strålebehandling.

Når det er renset og rent, blir det fraktet hjem til deg gjennom underjordiske vannrør, med et vanntrykk som er perfekt tilpasset norske forhold og fiks ferdig til å drikkes.

Det vannet du har brukt, og som av fagfolk ofte tituleres som gråvann eller svartvann – alt etter om det stammer fra badekaret eller toalettet, blir deretter ført gjennom enda flere rør og videre til et renseanlegg, der det gjennom en møysommelig prosess etterhvert blir gjort presentabelt nok til å kunne slippes ut i naturen igjen.

Avløpsvannet vårt kan bli renset i tre typer renseanlegg: mekanisk, kjemisk og biologisk, men gjerne i en kombinasjon av alle tre.

Klart at alt dette koster.

Det koster i hauger og lass å drifte og vedlikeholde alt sammen.

Vi har 49355711 meter med ledningsnett knyttet til vann og avløpshåndtering her i landet. Det tilsvarer godt og vel en runde rundt ekvator.

Mye av dette er “gammalt som alle haugene”, noe som fører til stadige vannlekkasjer med påfølgende påkrevde reparasjoner, fornyelser og vedlikehold. Som igjen fører til nødvendig bruk av manuell arbeidskraft, men også til behov for tunge kjøretøy som gravemaskiner og bulldosere. Noe som igjen fører til økt forurensning og belastning på miljøet.

Det samme gjelder bruken av alle lastebilene som trengs for å få transportert ting hit og dit.

Produksjon og håndtering av kjemikaliene som er nødvendig for at hele rensesyklusen skal gå sin gang, er heller ikke noe som akkurat gir positive tall i miljøregnskapet.

Et annet viktig moment er det enorme behovet for elektrisitet som kreves for at alt skal gå på skinner til enhver tid – for å drifte vannverk, pumpestasjoner og renseanlegg. Spesielt det å pumpe vannet til og fra boligene våre er svært energikrevende.

Her snakker vi årlige strømregninger som ville gitt folk flest bakoversveis!

Så du skjønner – til syvende og sist er det friske, rene vannet som kommer ut fra springen vår på ingen måte billig moro, men tvert imot svært edle dråper – som fortjener å bli brukt med omtanke!

Følg med i neste nr. av Badebloggen for gode tips til hvordan du kan spare mange liter vann daglig nesten uten å merke det!