Når selvgjort er velgjort – men ikke særlig fort gjort


Foto: Adobe Stock

Når et bad skal pusses opp, må du i snitt regne med at det tar 4-6 uker å få det ferdigstilt. Dette kan høres lenge ut å være foruten et av de viktigste rommene i huset, men det kunne faktisk vært verre. Det kunne vært mye verre..

Dette er en historie, basert på virkelige hendelser, om hvor lang tid det KAN ta, og om et par bekjente av meg nede fra Østfold. La oss bare kalle dem Gunnar og kjærringa – det er passende navn på en Østfoldkæll og kona hans.

Gunnar jobber som rørlegger og bor i hus fra åttitallet sammen med kjærringa. Han gjorde i hvert fall det.

Mesteparten av huset var relativt nyoverhalt, men badet hadde av ulike årsaker blitt stående igjen da resten ble pusset opp, og var derfor i den samme forfatningen som den gangen det ble bygd,- med andre ord totalt umoderne, med ufunksjonelle løsninger, slitne overflater og et fall på gulvet som ikke hørte noe sted hjemme, – spesielt ikke i livet til en våtromssertifisert rørlegger som hadde sverget evig troskap til Våtromsnormen sånn som Gunnar. Hver gang han tok seg en dusj og beskuet alt vannet i fri flyt på vei mot døra, følte han nesten at han døde litt inni seg.

Gunnar var imidlertid en handlingens mann, full av gode intensjoner, så hvert år startet han med blanke ark og et eneste nyttårsforsett;- I år skal badet pusses opp!

Dette gjentok seg hvert år over en relativt lang periode, for det passer egentlig aldri å pusse opp et bad, det blir så mye styr. Og når man skal gjøre jobben selv, så er det dette med å få tiden til å strekke til da.. Gunnar var en travel mann, med fulle arbeidsdager og tett program i diverse lag og foreninger på fritiden, men det var aldri noe tema å sette andre på oppussingsjobben. Dette var han kvalifisert til å gjøre selv! I hvert fall mesteparten av det.

I fjor ble omsider det årlige nyttårsløftet innfridd og ord gjort til handling. “Men vi får vente til sommerferien”, sa Gunnar. “Det er mer praktisk å drive med oppussing da”.

Sommerferien kom og kjærringa ymtet innpå om det ikke var på tide å komme igang snart sånn som planlagt, men Gunnar mente at det ville jo være kul umulig å få tak i både elektriker og maler til gulvlegging midt i fellesferien, så det var like greit å drøye til den var over. Dessuten var det så mye annet å ordne med på denne tiden av året. Det var plenklipping, frisering av hekk og i det hele tatt både det ene og det andre. Dessuten måtte de jo en tur på hytta sånn at rørleggern fikk litt ferie han og..

En dag uti midten av august brettet imidlertid Gunnar opp ermene og skred til verket. – Yess, – tenkte kjærringa. Nå blir det fart på sakene!

rehab baderom
Foto: Adobe Stock

Det gikk fort å rive ut det eksisterende badet. I løpet av bare noen timer var rommet ribbet for alt utstyr og omgjort til en byggeplass. Utfordringen nå var å finne nye, egnede steder for sanitære gjøremål. Toalett hadde de i kjelleren, men det ville bli tungvint å reise bort hver gang de trengte en dusj. Problemet ble løst ved å bære det gamle badekaret ut i hagen, hvor den veltrimmede hekken til Gunnar skjermet for alt innsyn og dermed dekket behovet for alt som måtte trenges av nødvendig privatliv. Hageslangen og 8 – 10 bøtter med varmt vann sørget for resten.

utendørs bad
Foto: Adobe Stock

Begge var enige om at det i grunnen var ganske koselig å bade utendørs,- nesten litt eksotisk, og at det var viktig å gjøre det beste ut av situasjonen. Særlig Gunnar var enig om det. Derfor slappet han litt av på krava og det skjedde ikke stort mer med badet før langt uti september da kjærringa begynte å true med å tilkalle sinnasnekker’n dersom det ikke snart ble litt fortgang på saken.

Fordi han var er en seriøs rørlegger, innså han at alderen på huset tilsa at det ikke holdt å pusse opp badet, han måtte bytte ut alle de gamle rørene først også. Sånt tar selvsagt tid når det må gjøres på fritiden, og fritid var som sagt mangelvare i Gunnars verden…

Stemningen på hjemmebane begynte gradvis å bli så som så ,og den steg ikke akkurat til værs da jobben med røropplegget gjorde det nødvendig å koble fra vannet på kjøkkenet. Planen var at det skulle være gjort på et blunk, men så viste seg at Gunnar manglet noen deler som måtte bestilles og midt oppi det hele måtte han dra på kurs og bli borte et par dager. Han kjøpte imidlertid ei fin balje til kjærringa før han reiste og ymtet innpå om at hageslangen var koblet til og at det å ta oppvasken på terassen kunne bli en artig opplevelse, – nesten som å være på telttur i gamle dager… Han fikk bare en utvetydig fingerbevegelse til svar.

Oktober kom, omtrent samtidig som vannet på kjøkkenet var tilbake og Gunnar omsider kunne si seg sånn tålig ferdig med røropplegget. Dermed var det duket for nødvendig snekkerarbeid. Nå er det sånn med håndverkere at hver enkelt yrkesgruppe er gode på det de kan, men det er ingen som har fagbrev i alt.

“Gunnar, nå holder du vel på med ting du ikke har no greie på”, sa kjærringa, da nye og hittil ukjente gloser kom rennende ut fra badet i en stadig tettere strøm. “Neida”, svarte det fra den andre siden av veggen. “Jeg er bare ikke vant til det, men jeg vet hvordan det skal gjøres”. Og så kappet han feil for n-te gang den dagen. En ting er i hvert fall sikkert,- før Gunnar hadde fått det sånn som han ville ha det, så var det kommet på plass så mange planker og spikerslag i veggene på badet hans at selv om det mot formodning skulle finne på å komme en tornado feiende innover Østfold en vakker dag og knuse hele huset til pinneved, så ville badet til Gunnar garantert bli stående igjen – like helt!

Da vinduet skulle byttes, innså imidlertid selv han at det burde tilkalles profesjonell hjelp.

Den dagen ble det i grunnen gjort mye på badet.

Da oktober gled over i november, hadde Gunnar lagt siste hånd på både rør- og snekkerarbeid og ventet på at elektrikeren skulle få en ledig stund, sånn at ledninger og strøm kunne komme på plass. Nå viste det seg at elektrikeren i likhet med ham selv var en travelt opptatt mann, derfor ble det en stund å vente. Det samme gjaldt maler’n som skulle sparkle gulvet og få på plass belegget. I mellomtiden hadde alle bladene falt av hekken, det første snøfallet var et faktum og kjærringa nektet plent å bade ute mer, selv om Gunnar fristet med både dyr rødvin og levende lys. I stedet dro hun stadig oftere på overnattingsbesøk til venner og bekjente.

Etter at både elektriker og maler hadde gjort seg ferdige godt uti november en gang, gikk resten faktisk relativt fort. Og i det kirkeklokkene ringte julen inn det året, kunne Gunnar lene seg godt fornøyd tilbake i badekaret på et splitter nytt bad med et glass juleakevitt på sidelinja, vel vitende om at alt var utført helt etter boka og at det meste var på stell. Ja, bortsett fra dette med kjærringa da.. Henne hadde han ikke sett snurten av siden 2. søndag i advent..

Moralen i denne historien er egentlig ganske enkel: Selv om du kan gjøre ting selv, så er det kanskje ikke alltid det er den beste løsningen. Det kan i det minste være verdt å vurdere om du muligens er mer tjent med å sette bort hele oppussingsjobben til andre,- bare sånn for effektiviteten og husfredens skyld…

Categories: UkategorisertTags: , , , ,

Leave a Reply

%d bloggers like this: