Når man skal bygge eller pusse opp bad og hodet er fullt av planer og ideer – om materialvalg, planløsning, farger og interiør, er kanskje ikke membranen det som opptar tankene mest. Den gjør ingen verdens ting for utseendet på rommet, den er ikke synlig engang.
Likevel er membranen noe av det viktigste på hele badet. Uten dette, tynne, vanntette sjiktet ville badet antagelig ha lekket som en sil, og vannskader og trøbbel vært et faktum rundt neste sving. Membranen er ganske enkelt ofte det som avgjør om det nye badet ditt blir en suksess eller en fiasko.
Vi har sett nærmere på en del spørsmål som ofte melder seg i forbindelse med legging av membran:
Hvilke krav gjelder til membran på bad/våtrom?
Regelverket (TEK17) sier at våtrom skal bygges slik at vannskadesikkerheten blir ivaretatt på en skikkelig måte. I korte, veldig enkle trekk betyr dette at alt vannet på badet alltid skal kunne finne veien til sluket, og at ikke noe av det skal kunne forlate rommet – hverken ved å krype ut gjennom døra eller å bevege seg inn i gulv og vegger gjennom sprekker og utettheter.
Et bad skal kort og godt være 100 prosent vanntett.
For å ivareta disse kravene er det nødvendig med membran i alt det som regnes som våte soner, det vil si overalt der det er sannsynlig at det vil kunne forekomme vannsøl.
Dette betyr at hele gulvet, i tillegg til vegg i dusj/badesonen, veggen bak servanten og også bak toalettsisternen hvis den er innebygget skal utstyres med membran.
Våtromsnormen (BVN) anbefaler bruk av membran på hele badet. Dette er ikke noe krav, men vil gi en ekstra trygghet i forhold til vannskadesikkerhet.
Hva med vaskerom – er det krav til membran der også?
Fordi vaskerommet også er definert som et våtrom, gjelder de samme reglene her som på badet.
Hvilke type membraner finnes – og hva må man passe på?
Det fins flere typer membraner å velge mellom, i tillegg til ulike overflatematerialer som er vanntette i seg selv.
Smøremembran eller påstrykningsmembran er en flytende masse som påføres i et tilstrekkelig tykt lag. På gulvet skal dette laget være minimum 1 mm tykt, mens det til bruk på veggene også fins enkelte produkter som er godkjent for en tykkelse på 0,5 mm.
Sveisemembran eller banemembran er en slags duk som først og fremst er beregnet for bruk på gulvet, og som sveises på plass ved hjelp av varmluft.
Foliemembran er også en duk – eller tynn folie. Den kan brukes på både gulv og vegger og fungerer også som dampsperre.
Våtromsplater (XPS-plater) er et annet alternativ. Dette er vanntette plater som legges under overflatematerialet og fungerer som membran – så sant skjøtene mellom platene er tette.
Velger du å bruke baderomspaneler på veggene på badet, trenger du ikke å tenke på membran bak disse, da denne er innebygd i produktet.
Det samme gjelder for vinyl, som også er et materiale som er vanntett i seg selv.
Ønsker du å male badet, er det et våtroms-malingsystem som gjelder, spesielt i de områdene hvor det er krav til membran, men gjerne på resten av badet også.
Et malingssystem for våtrom er en slags «pakkeløsning», som i tillegg til selve malingen også består av grunning/lim og impregnert glassfibervev eller tapet. Sammenlagt vil systemet fungere som membran, forutsatt at arbeidet er korrekt utført.
Mens baderomspaneler og malingsystemer begge er produkter som er beregnet på vegg, kan vinyl benyttes både på gulv og vegger.
Uavhengig av hvilke type membran eller vanntette overflatematerialer du velger å bruke på badet ditt, er det helt essensielt å sørge for at jobben med påføring/montering blir gjort nøye og korrekt i henhold til anvisningene som følger produktet. Det er også viktig å påse at produktet har teknisk godkjenning fra SINTEF, eller tilsvarende dokumentasjon.
Trenger man egentlig membran bak flislagte overflater?
Mange tror at flislagte gulv og vegger er vanntette, men selv om flisene i seg selv kan være harde som flint, er fugene mellom dem porøse og vil suge til seg fuktighet som trenger inn bak overflaten. Derfor er det helt avgjørende med membran også bak fliskledde flater.
Det samme gjelder dersom du velger å bruke mikrosement på vegger og/eller gulvet på badet, siden det ikke finnes noen dokumentasjon på at dette er et vanntett materiale.
Kan man legge membran selv?
Det er mange ting man kan, men ikke nødvendigvis bør gjøre, og det å legge membran selv er en av disse tingene. Det er ikke forbudt, men det er et omfattende arbeid som krever både kompetanse og riktig verktøy, så med mindre du føler deg fullt kompetent til oppgaven, vil det være langt bedre og tryggere å overlate jobben til profesjonelle fagfolk.
Da får du også reklamasjonsrett med på kjøpet, i tillegg til dokumentasjon på at jobben er gjort skikkelig, noe som er viktig å ha på plass den dagen du eventuelt skal selge boligen.
Ønsker du likevel å legge membran selv, er det viktig å følge veiledningen til punkt og prikke, og du bør være klar over at du selv må ta konsekvensene dersom det oppstår problemer i ettertid.
Hvor lang levetid har membranen?
Hvor lenge en membran holder mål, vil kunne avhenge av flere ting – som materialkvalitet, installasjon, vedlikehold og bruksmønster. Derfor fins det egentlig ingen standard fasit på dette spørsmålet. Med bruk av godkjente materialer og riktig utførelse, bør man likevel i all hovedsak kunne forvente at den vil holde like lenge som resten av badet, det vil si i ca. 25 år.
Dette forutsetter imidlertid at det ikke oppstår skader eller hull på den underveis. I den grad det er mulig bør du prøve å unngå å feste ting på badet med skruer, da disse kan punktere membranen. Må du likevel gjøre det, er det viktig å fylle hullene med våtromssilikon.
For deg som velger å male badet, kan det være verdt å nevne at selv om et våtroms-malingsystem også funker som membran, vil malte flater som utsettes for jevnlig vannsøl, som regel ha behov for en oppfriskning etter 8-10 år. Men da er du vel kanskje klar for en ny farge på veggene uansett?
Lykke til!
