Mens noen bedrifter har gått nedenom og hjem og mange andre sliter med å holde hodet over vannet, har netthandelen derimot nådd nye høyder etter at covid 19 overtok verdensherredømmet.

Kanskje hører du også med til dem som foretrekker å handle mesteparten av det du trenger på nettet i våre dager, med tilbud om levering på døra og null stress. Det er enkelt og kan i mange tilfeller også føles tryggere enn å bevege seg ut blant folk. Dessuten er vareutvalget uendelig enten du er på jakt etter det ene eller det andre. Du finner stort sett alt på nettet.

Også hvis du er i ferd med å pusse opp hjemme, på badet f.eks., er du bare noen tastetrykk unna alt det du kan komme til å ønske deg eller trenge av varer og produkter, smått og stort, dyrt eller billig.

Før du gir deg i kast med uhemmet shopping av materialer og utstyr, enten det er på nett eller i en vanlig butikk, er det imidlertid en ting eller to det er greit å være klar over.

Du må vite at varen du kjøper er godkjent og lov å bruke i Norge, ellers risikerer du fort å ende opp med et verdiløst produkt og skjegget i postkassa.

Mange lever i trygg forvissning om at bare et produkt er CE-merket, så er det helt innafor, men det stemmer ikke nødvendigvis bestandig.

Hva betyr egentlig CE-merket?

Bokstavene CE er en forkortelse for Communauté Européenne og er et symbol som viser at en vare oppfyller krav som er stilt til produktet i et eller flere EU-regelverk.

Fordi Norge er en del av EUs indre marked gjennom EØS-avtalen, er også produkter som skal selges på det norske markedet omfattet av disse kravene.

I praksis betyr CE-merket at produsenten garanterer at grunnleggende sikkerhetskrav for et produkt er oppfylt og kan dokumenteres. Varer med korrekt CE-merke er lov å markedsføre og selge i hele EØS.

Merket sier derimot ikke noe om kvaliteten på produktet, at produktet er kontrollert av myndighetene eller om det i det hele tatt er lov å bruke her i landet.

For å gjøre forvirringen komplett er det heller ikke nødvendigvis bestandig CE-merket engang er ekte. Blant annet har vi en del luringer borti Asia som er kjent for å servere oss både det ene og det andre, også en nesten lik etterligning av originalen – men hvor bokstavene CE i virkeligheten ikke står for noe annet enn “China Export”. Det er en kjensgjerning at da er det ikke lenger noe kvalitetsstempel, men bare nok en importvare vi med fordel kan styre unna.

CE-merket er å finne på en rekke produkter, som bl.a. leketøy, medisiner og elektronikk.

Også byggevarer faller inn under denne merkeordningen.

Utfordringen med CE-merking er at det ikke alltid er godt nok, fordi myndighetskravene til byggverk kan variere fra land til land. De reglene som gjelder i f.eks. Italia, er ikke nødvendigvis de samme her i landet hvor vi har helt andre forhold og våre egne særkrav. Mye handler om klima, men også helse og miljø, – områder som Norge er langt framme på.

Et godt eksempel på dette er bruken av bromerte flammehemmere, som er en fellesbetegnelse på en rekke organiske stoffer som bl.a. blir benyttet i XPS-plater (våtromsplater) for å gjøre dem mindre brannfarlige. I Norge er dette forbudt, mens det i noen europeiske land derimot er påbudt.

Et annet eksempel på produkter hvor vi har egne regler å forholde oss til, er vannarmaturer. Her stiller Norge andre krav både med hensyn til vanntrykk og utskilling av tungmetaller enn det som er tilfelle i enkelte andre land.

Norske myndigheter krever at alt av byggevarer skal ha tilstrekkelig dokumentasjon, enten SINTEF-godkjenning eller tilsvarende. Dokumentasjonen skal bekrefte at produktene er egnet til formålet, og den skal være på norsk eller annet skandinavisk språk.

Dersom du planlegger å kjøpe inn materiell og utstyr til oppussingsprosjektet ditt selv, er det med andre ord viktig å holde tunga rett i munnen og å være påpasselig med å sørge for at produktene du velger tilfredsstiller de kravene som gjelder her i landet.

Trykker du deg inn på sintefcertification.no kan du selv sjekke ut hvilke produkter SINTEF har godkjent pr. i dag.

Myndighetene i de ulike landene innen EU/EØS har utpekt uavhengige institusjoner som tar seg av jobben med sertifisering og/eller testing av produkter.

I Norge er det SINTEF, utpekt av Direktoratet for byggkvalitet (DIBK) som er teknisk kontrollorgan for en rekke produktområder.

Alt som omhandler el-installasjoner, faller derimot inn under Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Puh!

Ærlig talt er dette med dokumentasjonskrav, regelverk og merkeordninger skikkelig heavy stoff som det er fort gjort å gå seg vill i. Selv for de ulike bransjene er det utfordrende nok å forholde seg til alt sammen, så hvordan i huleste skal vi alminnelige forbrukere forventes å kunne skjønne bæret av det. I stor grad må vi bare stole på det vi blir fortalt. Men det er lov å bruke hue og være kritisk med hensyn til hvor du gjør innkjøpene dine. Det tryggeste vil alltid være å kjøpe varer via en faghandel – eller rett og slett å la håndverksbedriften(e) du har satt på jobben ta hånd om det – naturligvis forutsatt at du har ansatt seriøse fagfolk.

Det er også verdt å merke seg at dersom produktene ikke har godkjenningene i orden, så både kan og bør håndverkeren nekte å installere den.

Lykke til!