Hvis du har fulgt med litt i nyhetsbildet den siste tiden, har du kanskje fått med deg at vi har fått noen innstramminger i såpereglene.

Saken er at f.o.m. 1. februar har flere skadelige stoffer som fins i bl.a. såper og kosmetikk blitt forbudt, i det minste i en større konsentrasjon enn 0,1 prosent i en del personlige pleieprodukter. Det er forøvrig ventet at forbudet vil bli utvidet i fremtiden.

Dette er faktisk en slags gladnyhet, men hva betyr det egentlig? For oss? For hverdagen vår? For miljøet?

Enten vi snakker om såpe, sjampo, hudpleieprodukter, kosmetikk eller rengjøringsmidler, så dreier det om en ting, og det er kjemi. Det er i bunn og grunn bare kjemi det handler om alt sammen, hele suppa, og jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg har aldri hverken vært spesielt begeistret for – eller hatt den helt store forståelsen for faget.

Likevel kan det være smart å tilegne seg litt kunnskap om det, fordi det, enten vi liker det eller ikke, er viktig og tross alt dreier seg om stoffer som fins i helt hverdagslige ting som vi bruker hver dag. I snitt utsettes huden vår for ca 126 ulike ingredienser daglig, og det er ikke nødvendigvis alle som er like bra, hverken for oss selv eller for omgivelsene.

Det er forresten ikke bare kjemi i dette her, – det er matte involvert også! For når et stoff blir fjernet fra et produkt – så legges det som regel i stedet bare til et annet – som ikke nødvendigvis er det spor bedre, men i verste fall enda verre.

Ta en ting som parabener f.eks. Alle – eller i hvert fall de fleste av oss har hørt om parabener. Vi vet ikke nødvendigvis hva det er, men vi har fått med oss at det neppe kan være noe positivt, siden stadig flere produkter flagges som parabenfrie. Greia er bare det at da parabenenene, som fikk et stygt rykte på seg for å kunne være hormonforstyrrende for noen år tilbake, ble fjernet fra mange produkter, ble de ofte bare byttet ut med en annen versting,- methyl-iso-thiazonlinon, eller mi, som riktignok ikke lager krøll med hormonene, men som viser seg å kunne gi voldsomme allergiske reaksjoner i stedet. Skjønner du..?

Og i tilfelle du skulle lure: Parabener er betegnelsen på en gruppe kjemiske stoffer som brukes som konserveringsmiddel i kosmetikk, mat og legemidler.

Men det skjer da ting i positiv retning også, selv om endringene på ingen måte går fort.

I første omgang er det stoffene D4 og D5 som omfattes av innstrammingene som har blitt gjort i regelverket og forbudet gjelder både produksjon og salg. F.o.m. 4. juli, vil det også tre i kraft et forbud mot bruk av større mengder enn 0,0025 prosent av stoffet PFOA, eller Perfluorert oktansyre i produkter.

PFOA er et stoff med vann- og fettavstøtende egenskaper og det brukes bl.a. i ting som maling, impregnering, skismøring og tekstiler, men også i noen kosmetiske produkter. PFOA brytes veldig sakte ned i naturen og er også påvist i bekymringsfullt store konsentrasjoner hos en enkelte mennesker. Det kan føre til stoffskifteproblemer, nedsatt fertilitet, kreft og fosterskader

D4 og D5 er en type stoffer som kalles siloksaner. De brukes ofte i sjampo, balsam, såpe, deodoranter og solkremer for å gjøre produktene enklere å smøre på kroppen. Du finner dem også i vaske – og rengjøringsprodukter, bilpleiemidler, maling og lakk mm. Siloksaner brytes sakte ned og sprer seg veldig lett gjennom luft og vann. Dette fører til at det blir store opphopninger av stoffene i naturen, noe som er svært skadelig for miljøet. Kosmetiske produkter regnes som den største kilden til utslipp av siloksaner i naturen i dag.

Foreløpig gjelder forbudet mot bruk av D4 og D5 bare når de befinner seg i produkter som vaskes av kroppen ved vanlig bruk, sånn som såpe og sjampo. Det omfatter med andre ord ikke kremer o.l. som trekker inn i huden og blir der. Det samme gjelder for en tredje siloksan- versting,- D6, som også har rykte på seg for å være svært skadelig for miljøet, men som likevel i mange tilfeller har endt opp som innbytter for D4 og D5.

Det forventes imidlertid at det på sikt også vil komme forbud mot D6 og mot produkter som ikke kan vaskes av huden.

Smørbrødlista over potensielt skadelige stoffer i hudpleieproduktene våre er imidlertid mye lengre enn som så. I tillegg til parabener og siloksaner som begge scorer høyt på versting-skalaen, har vi flust med andre heller tvilsomme elementer som også er med i kampen om en topplassering. Her er noen av kandidatene:

SLS (Sodium Lauryl Sulphate) er et stoff som blant annet finnes i såpe, sjampo, tannkrem og renseprodukter og som gjør at det skummer. SLS kan virke hormonforstyrrende og uttørkende på huden, i tillegg til at det kan inneholde skadelige biprodukter fra produksjonen.

Aluminium benyttes særlig i deodoranter og kan gi fosterskader, i tillegg til at det kan skade nervesystemet, luftveiene og det kardiovaskulære systemet – eller hjerte, blod og blodårer for å si det med enklere ord.

Parfyme Alle vet hva parfyme er, men det er ingen som vet riktig hva den inneholder, fordi produsentene ikke er forpliktet til å oppgi ingrediensene. Her snakker vi om “den hemmelige ingrediensen” osv. på linje med Jarlsberg-osten, men mens ost er ost, kan parfyme inneholde stoffer som er både hormonforstyrrende og allergifremkallende uten at vi får vite noe om det.

Mineraloljer lages av biprodukter fra oljeindustrien og har egentlig null verdi, bortsett fra for produsentene, fordi det er et langt rimeligere alternativ å bruke enn vegetabilske oljer. Mineraloljer legger seg utenpå huden og tetter igjen porene, og det kan også gi skade på forplantningsystemet.

Triklosan er et antibakterielt middel som brukes bl.a. i deodoranter, tannkrem og såper. Dette er et stoff som kan utvikle motstandsdyktige bakterier og føre til resistens mot antibiotika.

Etanolaminer er et emulgerende og pH-regulerende stoff som forekommer i alt fra makeup og hårprodukter til rengjøringsmidler. Det kan bl.a. føre til kreft og skader på lever og nyrer.

Propylenglykol og polyetylenglykol er kjemikalier som benyttes for at aktive stoffer skal trekke lettere inn i huden og tilføre fuktighet. Disse stoffene kan føre til allergiske reaksjoner og i verste fall også til skader på lever og nyrer.

Ja, det er mye å forholde seg til, men dersom du syns det begynner å balle på seg med mange vanskelige ord nå,- prøv å tygge litt på “cyclopentasiloxane” og “cyclomethicone” også med det samme du er i gang. Og ikke minst på “polydimethylcyslosiloxane”. Tro det eller ei, men dette er faktisk ord som det kan være greit å kunne, for finner du et av dem i innholdsfortegnelsen på sjampoen,kremen eller deodoranten din, betyr det at den inneholder D5, og at du bør styre unna.

Selv om bransjen selv neppe kommer til å endre kurs før det blir påkrevd, begynner heldigvis stadig flere forbrukere etter hvert å få øynene opp for alle de mulige skadevirkninger som er knyttet til all denne kjemien vi daglig får tredd nedover hodet. Det er imidlertid neimen ikke enkelt å vite hva vi kan gjøre for å beskytte både oss selv og naturen rundt oss best mulig.

For hvordan kan vi egentlig vite hva alle produktene vi bruker gjør med oss på sikt, og hva kan vi gjøre for å unngå de som kan være skadelige?

En vei å gå er å velge svanemerkede produkter når du handler.

Svanemerkede produkter er fri for miljøgifter og inneholder minimalt med allergifremkallende stoffer. De er dessuten uten siloksaner, – også den siste 0,1 prosenten, og har vært det i mange år allerede.

Vi kan naturligvis også sette oss inn i hva de forskjellige ordene egentlig betyr og sjekke innholdsfortegnelsen på produktene før vi kjøper dem hvis vi gidder – eller har godt nok gangsyn til å tyde den ofte mikroskopiske skriften på dem.

Og vi kan stille oss selv spørsmålet , – trenger vi egentlig alle disse produktene, eller kan vi klare oss like godt med enklere og langt mer naturlige løsninger?

En ting er helt sikkert,- den dagen det ikke lenger gir profitt å selge produkter som er fulle av skumle kjemikalier – da vil det stoppe opp helt av seg selv.

Og mens vi venter på at det skal skje, kan vi jo trøste oss med at det tross alt har begynt å gå sakte i riktig retning,- et lite museskritt om gangen. Og at det faktisk var enda verre før. Det vil si før det ble bedre for så å bli verre igjen.
For en gang i tiden var det faktisk kvinner som smurte inn ansiktet med en krem av bly for å få blek hud.
Og de er døde forlengst.

Lykke til med fremtiden!