Julen nærmer seg med raske skritt med alt den trivselen det medfører, enten vi velger å feire den slik eller sånn.
Det er få andre begivenheter det er knyttet like mange tradisjoner til som det er til julefeiringen.
Selve høytiden har røtter langt tilbake i tid her l landet. Lenge før noen hadde hørt om Jesu fødsel feiret forfedrene våre jólablótet, som var en norrøn offerfest – med brask og bram. Historien kan fortelle at det sannsynligvis ble festet i flere dager til ende og at både mat og mjød gikk ned på høykant i store mengder.
Etter at kristendommen ble innført i Norge, gikk julen gradvis over til å bli en religiøs høytid, men noen av elementene fra førkristen tid fulgte med videre inn i framtiden – og ble der. Den norske julefeiringen er derfor en salig blanding av både Jesusbarn og salmesang, juleøl, akevitt, massevis av god mat og sosialt samvær.
Ettersom tiden har henrullet har naturlig nok nye elementer blitt tilført julefeiringen, mens enkelte av de tradisjonene som var av stor viktighet for folk i tidligere tider, mer eller mindre har gått over i historien.
Julebadet er et godt eksempel på et av de engang særdeles viktige gjøremålene som hørte julen til, men som har mistet sin betydning i årenes løp.
I dag, hvor det stort sett er skyhøye strømpriser som begrenser hvor lenge vi står i dusjen eller hvor ofte vi fyller opp badekaret, er det neppe noen av oss som legger så veldig mye mer i det renholdet vi foretar av skrotten vår på julaften enn det vi gjør ellers i året.
Spoler vi derimot noen hundreår bakover, til en tid da folk hverken hadde strøm, bad eller nevneverdig interesse for eller kunnskap om hygiene og renslighet, var ikke det å bade noe man beskjeftiget seg med i tide og utide. Man gnukket kanskje av seg den verste skitten før man gikk i kirken på søndager, men ikke nødvendigvis på andre steder enn der den var synlig – som på hendene og i ansiktet.
Å bade var noe man som oftest gjorde en gang i året, og det var til jul. Til gjengjeld var julebadet en av høytidens største begivenheter.
Hvis vi spoler enda lengre tilbake, sto det ifølge historien langt bedre til med hygienen blant folk i vikingtiden enn det som skulle vise seg å bli tilfelle senere. Våre staute, om enn nokså krigerske forfedre var kjent for å være både renslige og til en viss grad velduftende i forhold til resten av befolkningen i de landene de reiste rundt og «besøkte», og var kjent for å bade hver lørdag – eller laugardagr som det het på norrønsk og som betyr vaskedag.
Både badstubad og andre former for bad var kjent på 1100-tallet, men på grunn av økende kristen innflytelse gikk de mer og mer ut av bruk ettersom tiden gikk.
De siste offentlige badene – som også var kjent for å ha fungert som skjenkestuer, ble stengt i Bergen på 1600-tallet, og etter dette gikk det i grunnen fullstendig nedenom og hjem med hele renslighets-greia her i landet. Det skulle ta mange lange år før ting begynte å bedre seg igjen.
Nå var det kanskje ikke nødvendigvis bare det at man hadde helt andre holdninger til personlig hygiene som var årsaken til at det å foreta et bad med full kroppsvask begrenset seg til en gang i året i den heller antagelig særdeles lite velduftende perioden av Norgeshistorien som fulgte. Det var muligens også praktiske hensyn som – i hvert fall til en viss grad gjorde seg gjeldende. Å skulle bære inn og varme opp nok vann til å fylle en hel badestamp var tross alt en tung og krevende oppgave, og siden folk uansett ble møkkete igjen ganske fort, føltes det kanskje som et relativt unyttig ekstraarbeid i en allerede strevsom tilværelse.
Til jul skulle man imidlertid være ren, strevsomt eller ei.
Mange steder rundt om i landet var det vanlig at badeaktiviteten foregikk i fjøset. Da slapp man å ha alt vannsølet som unektelig fulgte med i kjølvannet av seansen inne i selve huset, og dessuten var det relativt grei temperatur der på grunn av dyrene. For folk som badet bare en gang i året var neppe fjøslukten noe forstyrrende element heller …
Badet foregikk gjerne i en stor trestamp. Når denne omsider var fylt opp, badet alle i husstanden i tur og orden, og rekkefølgen var ikke tilfeldig. Først badet far i huset, deretter mor, så alle barna og til slutt tjenestefolket.
Hadde man en storfamilie foran seg i køen og var siste tjener opp i stampen, er det liten grunn til å tro at julebadet kan ha gitt en like stor følelse av renhet og velvære som det sikkert gjorde for far.
Nå var da imidlertid heller ikke julebadet noe man først og fremst foretok seg for nytelsens skyld i det gamle bondesamfunnet, men som en viktig renselsesprosess i forkant av julefeiringen.
Mange steder var det også obligatorisk med en dram før, under eller etter badet, sånn at man ble renset på innsiden i tillegg til utenpå.
Fantes det en bestefar i huset var det ofte han som hadde ansvaret for serveringen, og ingen slapp unna. Enkelte plasser rundt omkring var det heller ikke uvanlig med øldrikking og sosialt samvær mens man ventet på tur til å hoppe i stampen.
Hvis bestefar var raus med varene, skal vi vel ikke se bort fra at det kan ha blitt riktig trivelig stemning i løpet av kvelden.
Med til julebad-seansen hørte også rene, og i mange tilfeller helt nye klær. Ofte var det vanlig at man tok i bruk de mest møkkete og fillete klærne man hadde og gikk rundt i dem i dagene før julebadet skulle foregå, sånn at overgangen skulle bli ekstra merkbar.
Beveger vi oss en del år framover i tid, til attenhundretallet, førte etter hvert befolkningens urenslighet til at det ble tatt grep for å endre på forholdene.
Det å skulle bade jevnlig var fortsatt på ingen måte var noen selvfølge. Å varme opp vann til vask av egen kropp – i tillegg til hus og hjem var en krevende oppgave for folk flest, og foregikk som regel på lørdagene. Her har man med andre ord på mange måter beveget seg tilbake til start – eller i hvert fall til vikingtiden. I et forsøk på å få mer skikk på den norske folkehelsa ble Sunnhetsloven opprettet i 1860. Det ble opprettet såkalte folkebad mange steder, og dette var et tilbud som alle kunne benytte seg av.
På slutten av attenhundretallet ble de første baderommene installert i enkelte velstående hjem, og etter hvert ble det stadig mer vanlig også hjemme hos hvermannsen. I takt med framskrittet mistet det tradisjonelle julebadet gradvis sin betydning som renselsesprosess.
Selv om mangt og mye har forandret seg siden far i huset og resten av familien i tur og orden hoppet opp i stampen en eneste gang i året, er likevel begrepet «julebad» et fenomen som fortsatt lever i beste velgående flere plasser rundt om i Norge, og som har blitt stadig mer populært de senere årene. Som en hyggelig, sosial førjulsaktivitet, møtes mange til en felles dukkert før julehøytiden setter inn, gjerne med nisselua på. For de aller tøffeste er det en svømmetur utendørs som gjelder, mens andre heller benytter en svømmehall. Det er ikke uvanlig at slike arrangementer suppleres med julestemnings-skapende elementer som pepperkaker og levende lys, mens det i andre tilfeller er sterkere saker som gjelder.
Enten du foretrekker å foreta julebadet alene eller i fellesskap med andre, i iskalde farvann eller i mer behagelige former på eget bad, med eller uten å toppe seansen med en indre renselse i tillegg – ønsker FFV og Badebloggen alle små og store badeengler en fortryllende fin julefeiring!
