I starten på året la Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) og Kommunal-og distriktsdepartementet (KDD) fram en rapport som omhandler byggfeil i Norge.

Rapporten ble utarbeidet av Menon Economics, Multiconsult og Mycoteam, og bakgrunnen for den er at det forekommer altfor mange byggfeil her i landet, men at man vet for lite om hvor stort omfanget av disse utfordringene er, og årsaken til at det er sånn.

Rapporten er ikke akkurat oppløftende lesning.

Noe av det den konkluderer med er at så mye som tre av fire boliger som oppføres har en eller flere feil og mangler.

Rapporten tar utgangspunkt i boliger som er bygd de siste ti årene, altså relativt nye bygg som er oppført etter Byggteknisk forskrift (TEK10/17). Teknisk forskrift er regelverket som beskriver det minimum av egenskaper et byggverk skal ha for å kunne oppføres lovlig i Norge.

Regelverk til tross – i løpet av perioden som omhandles har det blitt levert større og mindre feil og mangler på norske boliger til en prislapp på over en halv milliard kroner årlig.

Svært mange av byggfeilene som gjøres, skyldes brudd på TEK – altså at spillereglene ikke har blitt fulgt.

De fleste av feilene blir ikke oppdaget med en gang, og ofte ikke før det har gått flere år, i mange tilfeller ikke før de fører til skader – eller garantitiden har løpt ut. (Denne er på fem år). Sannsynligheten for å oppdage feil på boligen øker med årene.

Utfordringer/ konsekvenser med byggfeil
Kvaliteten på boligen vår har mye å si både for trivsel og helse. Det å bo i en bolig med feil og mangler, vil i stor grad påvirke livssituasjonen vår negativt. Det kan bidra til usikkerhet og frustrasjon, i enkelte tilfeller gjøre oss alvorlig syke og vil ofte også føre med seg økonomiske kostnader. Er feilene alvorlige, kan de føre til vannskader – eller brann.

Antallet av byggfeil her i landet berører heller ikke bare deg som privatperson og boligeier. Det har også store samfunnsøkonomiske kostnader, både for prosjekterende/arkitekter, forsikringsbransjen, domstolene – og andre offentlige instanser, (som kommuner og Husleietvistutvalget).

Hva skyldes byggfeilene?
Rapporten fra DiBK og KDD slår fast at så mye som 60 prosent av byggfeilene er knyttet til vann, hovedsakelig i forbindelse med bad/våtrom, men også avløpsrør, varmtvannsberedere, vannbåren varme, nedløp mm.

Å holde styr på vannet er med andre ord en vesentlig del av utfordringene knyttet til boligbygging, og nettopp vannrelaterte skader på boliger står for en stor andel av innrapporterte hendelser til forsikringsselskapene.

Selv om det ikke alltid er like enkelt å finne årsaken til alle feil som oppstår, antyder rapporten at det er sannsynlig at omtrent 80 prosent av dem skyldes mangelfull utførelse, mens de siste 20 prosentene i all hovedsak er knyttet til materialbruken, muligens enten grunnet feil ved materialene eller fordi de blir brukt feil.

Det er med andre ord ikke til å stikke under stol at selv om materialfeil kan være en medvirkende årsak, så er det er de som utfører jobben som må ta på seg mesteparten av skylden. Kall det gjerne «menneskelig svikt».

Hvorfor går det galt?
For å holde oss på badet/våtrommet – Er det virkelig så komplisert for faglærte håndverkere å gjøre en skikkelig jobb – og å bygge feilfritt og vanntett – med riktige materialer og utstyr?

Riktignok er badet et teknisk krevende rom, men det bør ikke være noen unnskyldning for profesjonelle fagfolk.

Det fins klare retningslinjer å forholde seg til, i form av Teknisk forskrift og det fins monteringsanvisninger for materialer og utstyr. Når det gjelder våtrom fins det også gode hjelpemidler, som Byggebransjens våtromsnorm (BVN) – en komplett oppskriftssamling på hvordan man skal bygge et bad som blir både varig og 100% vanntett.

Det kan være mange årsaker til at det likevel oppstår feil – støtt og stadig.

Dårlig planlegging eller manglende samarbeid mellom de ulike håndverksgruppene som er involvert i en byggeprosess kan være én grunn. På en byggeplass er det ofte mange forskjellige håndverkere i sving samtidig, og koordinering, tilpasning og forståelse for andres arbeid er helt avgjørende for at sluttresultatet skal kunne bli bra.

Av og til kan feilene som gjøres skyldes at den/de som utfører jobben mangler tilstrekkelig kunnskap og kompetanse. Bruk av ufaglært arbeidskraft og selvutnevnte «handymen» kan kludre til mye – og gjør det.

Det er heller ikke til å komme fra at en del feil oppstår rett og slett på grunn av slurv og slendrian fra håndverkerens side. Ikke alle tar seg bryet med å lese monteringsanvisninger. Noen foretrekker å gjøre ting «sånn som de alltid har gjort det», selv om både produkter og arbeidsmetoder er i stadig endring.

En gang imellom kan det kanskje også virke som om det er enkelte som bruker mer tid på å forsøke å finne ut hvordan de skal kunne klare å omgå regelverket i stedet for å følge det …

Når dette er sagt, er det viktig å presisere at selv den beste kan gjøre feil av og til, og at det fins utrolig mange dyktige håndverkere her i landet også, som bygger det ene feilfrie badet – eller huset etter det andre. Det er bare aldri dem vi hører mest om.

Hva bør du passe på?
En ting er sikkert – det er mye å ta fatt i, og det å være boligeier – eller å skulle bli det, kan virke som litt av en risikosport.

Selv om vi faktisk burde kunne forvente at de som bygger husene våre tar jobben sin på alvor og leverer en skikkelig jobb, viser tallene i rapporten fra DiBK og KDD at det er all god grunn til å være på vakt – enten du skal bygge eller kjøpe bolig.

Det er naturligvis ikke alt man kan gardere seg mot, men det er likevel enkelte ting man kan – og bør passe på selv, i håp om å slippe å bli del av en heller negativ statistikk:

Hvis du er på boligjakt må du alltid sørge for å lese tilstandsrapporten som følger boligen grundig.

Etter endringene i avhendingsloven som kom i 2022 har kravene til hva denne skal inneholde blitt kraftig skjerpet – nettopp for at du som kjøper skal kunne føle deg tryggere i forhold til feil og mangler med boligen. Tilstandsrapporten skal ikke være mer enn et år gammel når du signerer kjøpskontrakten.

Likevel er det viktig at du som kjøper setter deg grundig inn i hva som står i den. Er feil og mangler presisert i rapporten, har du ikke klagerett i ettertid.

Dersom du skal bygge eller renovere, bør du kunne noe om gjeldende lover og regelverk, sånn at du selv som boligeier/byggherre til en viss grad har mulighet til å kunne følge med i svingene og påse at disse blir fulgt.

Sørg for å engasjere profesjonelle fagfolk med kvalifikasjonene i orden. Gå dem etter i sømmene, sjekk referanser, regnskap, merkeordninger og i det hele tatt alt som sjekkes kan.

Sørg for skriftlige avtaler på arbeidet som skal utføres og husk sluttdokumentasjon etter at jobben er avsluttet.

Siden materialbruk også er en del av byggfeil-statistikken, kan det være verdt å nevne at dersom du ønsker å kjøpe inn utstyr og materialer på egenhånd, så bør du alltid konferere med håndverkeren på forhånd. Spesielt når det gjelder utstyr til badet, er dette viktig. Det er ikke alt som selges ute i verden som er tillatt eller egnet for bruk i Norge.

Lykke til!