
Dette er dagen da alle de flinke rørleggerne vi har her i landet bør gi seg selv en velfortjent klapp på skuldra hvis ingen andre gjør det. I dag, 11. mars er det nemlig verdens rørleggerdag.
Det er absolutt en dag som er verdt å markere, for uten rørleggere ville vi garantert vært i «deep shit» alle sammen – bokstavelig talt.
Vi trenger alle en rørlegger av og til – enten vi skal bygge bad, noe lekker, har tetnet eller må byttes ut – og i det hele tatt til veldig mye.
Ikke minst trenger vi flere av dem, for det er underskudd på rørleggere her i landet. Derfor heier vi på alle gutter og jenter som velger å satse på en framtid i rørleggerfaget!
I anledning dagen har vi foretatt et dypdykk i historien og funnet fram til en del høydepunkter, store oppfinnelser, viktige begivenheter – og «fun facts» som alle på en eller annen måte omhandler rørfaget.
Tilbake til oldtiden
De aller første tegnene til rørleggeraktivitet vi kjenner til, strekker seg mange tusen år tilbake, til 3000-4000 f.Kr. I rester etter en sivilisasjon i Indus-dalen i det nåværende Pakistan, har arkeologer funnet rørsystemer både av kobber og av halm og leire som ble brukt til å lede vann og kloakk. Alt tyder på at dette var et velfungerende samfunn, hvor de fleste husene var utstyrt med bad og avløpsrenner.
Også i det gamle Egypt var bruk av kobberrør vanlig, blant annet til å lede vann fra Nilen for å vanne avlingene. Det er også funnet både kobberrør og avansert utformede bad inne i faraoenes gravkamre i de store pyramidene, som ofte var rikelig utstyrt med alle slags nødvendigheter for et liv etter døden.
Opp- og nedturer i Romerriket
Historisk sett er det neppe noen som har satt like store og varige spor etter seg når det gjelder imponerende rørleggerarbeid og ingeniørkunst som de gamle romerne. De konstruerte avanserte akvedukter som førte vann fra sjøer og elver milevis unna og inn til byene, de bygde store badeanlegg, offentlige toaletter, imponerende kloakkanlegg og rørsystemer.

Foto. Anne-Sofie Tjerbo
Beklageligvis var likevel ikke alt bare fryd og gammen i Romerriket. Fra omtrent 200 år f.Kr. ble det vanlig å lage vannrørene av bly, et tungmetall som er svært helseskadelig, og spesielt for barn.
Nyere forskning antyder at den utbredte bruken av bly i det gamle Romerriket, riktignok ikke bare i vannrørene, men også i andre ting førte til såpass mye sykdom, skader og død blant befolkningen at det kan ha vært en medvirkende årsak til Romerrikets fall.
Rørlegger på engelsk
Det engelske ordet for rørlegger, plumber, stammer fra det latinske ordet plumbum – som betyr bly.
Det første vannklosettet
Selv om de aller tidligste formene for vannklosetter kan spores helt tilbake til oldtiden, gikk all gammel sanitærkunnskap i glemmeboka i løpet av middelalderen, og det var i 1596 at forløperen til toalettet sånn som vi kjenner det i dag ble funnet opp av Sir John Harrington. Egentlig var Harrington dikter, men dette var han ikke spesielt god til, og det er toalettet hans som har gitt ham plass i historiebøkene.
Nyvinningen besto av en toalettskål med en åpning i bunnen, forseglet med en lærventil. Med et system bestående av håndtak, spaker og vekter, ble det tømt vann fra en sisterne og ventilen åpnet seg.
Vidunderet fikk navnet Ajax. Noen suksess ble det imidlertid aldri, og det var først omtrent 200 år senere, da en skotte ved navn Alexander Cummings oppfant vannlåsen, i form av et s-formet rør som hindret lukten fra kloakken å slå tilbake og tok patent på et vannklosett som i store trekk lignet på Harrisons Ajax at det etter hvert begynte å bli mer fart på sakene.
«The Great Stink of London»
1800-tallets London var en mildt sagt illeluktende affære. Kloakk og søppel fløt fritt. Mangel på tilfredsstillende søppelhåndtering og et fungerende kloakksystem førte til at det aller meste av befolkningens avfall havnet i Themsen, noe som gjorde elva til en stinkende suppe av menneskelige ekskrementer, industriavfall, dyrekadaver, søppel og alskens annen skitt. Fordi Themsen ikke bare var hele byens søppelplass, men også drikkevannskilde for en stor del av befolkningene, døde tusenvis av kolera og andre sykdommer.
Det hele toppet seg sommeren 1858 da en hetebølge slo inn over London og førte til det som i engelsk historie refereres til som «The Great Stink». Varmen gjorde innholdet i Themsen om til en stillestående, gjærende smørje som var så illeluktende at stanken kunne kjennes på flere kilometers avstand.
Selv om befolkningen hadde klaget over problemene med avfallshåndteringen i årevis og krevd at noe måtte gjøres, var det først denne sommeren, da den intense lukten fra elva gjorde det vanskelig å puste selv inne i parlamentsbygningen, at politikerne tok alvoret inn over seg og det ble fortgang i sakene. I løpet av bare atten dager ble det gjort vedtak om å rense Themsen og å få ryddet opp i kloakkproblemene.
Ingeniøren John Bazalgette fikk det utfordrende oppdraget med å lede arbeidet, og omtrent 190 mil med større og mindre kloakkledninger, fire pumpestasjoner, to renseanlegg og tre voller mot Themsen senere var Londons nye kloakksystem et faktum. Arbeidet regnes som et imponerende stykke ingeniørkunst – og gradvis gjenvant både Themsen og Londons innbyggere helsen.
I dag er Themsen en av de reneste elvene i verden og John Bazalgette blir ofte beskrevet som mannen som har reddet flere menneskeliv i London enn noen annen.
Den første «moderne» dusjen
I 1767 tok en engelsk komfyrmaker med navnet William Feetham patent på en mekanisk dusjinnretning han hadde funnet opp. Dusjen ble drevet av en håndpumpe som pumpet vann fra et kar i bunnen av innretningen opp til et tilsvarende kar på toppen. Deretter trakk man i en kjetting for å slippe vannet ned igjen.
Det var en relativt enkel sak som helt klart hadde sine svakheter. For det første var vannet kaldt og for det andre var det det samme vannet som gikk på rundgang hele tiden. Man ble med andre ord ikke nevneverdig mye renere av å stå lenge i dusjen – og ikke varm heller.
Feethams dusjinnretning ble forløperen til The English Regency Shower, som kom på markedet i England i 1810. Dette var en forbedret utgave av varianten til Feetham, og for første gang ble det nå mulig å få en varm dusj – selv om det fortsatt var gjenbruk av det samme vannet som gjaldt.
Det var også påkrevd med en viss takhøyde på badet, for innretningen var over tre meter høy.

Ill. Anne-Sofie Tjerbo
Verdens smarteste rørlegger?
Albert Einstein uttalte en gang at hvis han kunne blitt ung igjen, ville han ha blitt rørlegger eller kjøpmann i stedet for vitenskapsmann.
Grunnen til uttalelsen var at han opplevde at det politiske miljøet i landet ble stadig mer negativt innstilt overfor vitenskapsmenn og lærere, og at han savnet den uavhengigheten et annet yrke i større grad ville kunne gitt ham.
Uttalelsen gikk naturlig nok ikke upåaktet hen i rørleggerkretser, og Einstein ble like etter kåret til æresmedlem i Plumber and Steamfitters Union – med livslangt medlemskap
Det var flere andre som også gladelig ville ha ham med på laget. En rørlegger i New York, Stanley Murray sendte Einstein et brev med følgende innhold: «Siden min ambisjon alltid har vært å være lærd og din ser ut til å være rørlegger, ser jeg for meg at vi ville kunne bli et særdeles vellykket team. Vi vil da inneha både kunnskap og uavhengighet.
Jeg er klar til å endre navnet på firmaet mitt til «Einstein & Stanley Plumbing Co».
Hvorfor er kumlokk runde?
Dette er faktisk et av spørsmålene du risikerer å bli stilt på jobbintervju – blant annet hos Google – ikke nødvendigvis for at du skal komme opp med en konkret løsning, men for å se hvordan du tenker.
Fasitsvaret? På grunn av formen det har vil et rundt kumlokk aldri kunne falle ned i hullet det ligger over, i motsetning til om det hadde hatt en annen fasong. I tillegg er det lettere å flytte på et rundt kumlokk fordi det kan trilles bortover.
«Rørleggerne» i Det hvite hus
Den amerikanske presidenten Nixon er kanskje aller best kjent for de politiske skandalene han stelte i stand. En hemmelig gruppe med spesialagenter som jobbet for Nixon ble populært kalt «rørleggerne», av den enkle grunn at det meste av jobben deres besto i å tette etterretningslekkasjer.
Verdens mest berømte rørlegger
På åttitallet tok en liten, hoppende italiensk rørlegger med stor, svart bart verden med storm. Super Mario ble skapt av Shigeru Miyamoto for Nintendo, og regnes som den mest velkjente spillkarakteren gjennom tidene. Selv om det var i 1985 han fikk sin første hovedrolle og virkelig slo gjennom, hadde egentlig Mario sin debut allerede i 1981 i arkadespillet «Donkey Kong», da under navnet «Mr. Jump Man».

Da italienerne gjorde vann til vin
Innbyggerne i den lille italienske byen Castelvetro di Modena fikk seg litt av en overraskelse da de skrudde på vannkranen en vårdag i 2020. I stedet for vann var det vin som strømmet ut.
En teknisk feil hos en nærliggende vinprodusent førte til at vinen ble sendt inn i rørledninger som var koblet til kommunens vannforsyning i stedet for inn i produsentens eget rørsystem. Dermed kunne deler av befolkningen i byen en times tid tappe gratis vin av typen lambrusco, som er en musserende rødvin rett fra både vannkranene og dusjen.
De lokale myndighetene var raskt ute med å beklage hendelsen på Facebook, men forsikret om at vinen var fullt drikkbar.
Det hører med til historien at det ikke kom inn nevneverdig mange klager på grunn av hendelsen, men at en del syntes at feilen ble rettet opp i for raskt.
Toalett med skyhøy prislapp
Verdens dyreste toalett er ikke hverken av gull eller besatt med diamanter. Det befinner seg faktisk ikke på jorda i det hele tatt, men høyt over hodene våre på den internasjonale romstasjonen ISS. Det er et høyteknologisk vidunder med en prislapp på 23 millioner dollar, som i tillegg til å holde holde styr på både mennesker og avføring i vektløs tilstand, også omdanner all fuktigheten som havner i det til rent drikkevann.
Ute av syne – ute av sinn?
Det har tidvis gått hardt for seg i Det hvite hus. Mens Donald Trump var president fortelles det at staben i residensen til stadighet oppdaget toaletter som hadde gått tette.
Den amerikanske journalisten Maggie Haberman, som har fulgt Trump tett i flere år, hevder at det ved flere anledninger skal ha blitt funnet papirbiter av opprevne dokumenter i toalettene.
Å ødelegge dokumenter som burde være arkivert ved å skylle dem ned i do er ikke bare potensielt straffbart – det er ikke spesielt bra for rørene heller …
Ifølge kritikerne gikk forøvrig Trumps forsøk på å bli kvitt uønskede dokumenter omtrent like bra som resten av presidentskapet hans.
Selv har han enkelt og greit avfeid hele greia som «fake news».
Verdens rørleggerdag
Verdens rørleggerdag er en internasjonal merkedag som ble opprettet i 2010, og blir markert hvert år over hele verden den 11. mars. Hensikten med dagen er å sette fokus på det uhyre viktige arbeidet denne yrkesgruppen gjør, både når det gjelder helse, velferd og trivsel.
Fagrådet for våtrom og Badebloggen gratulerer samtlige rørleggere i Norge med dagen. Hipp hurra for dere!
Leave a Reply