Å vaske badet hører kanskje ikke med blant de mest lystbetonte gjøremålene i livet. Likevel er det en nødvendig oppgave – ikke bare med tanke på hygiene og velvære, men jevnlig rengjøring er også helt vesentlig for at alt av produkter og overflater skal holde seg fine og velfungerende i forventet levetid.

Med tanke på den relativt høye prisen et nytt bad har, er det å være nøye med renholdet faktisk den enkleste og smarteste investeringen du kan gjøre for å opprettholde verdien på det.

For å holde badet skinnende rent og fint er det ikke bare viktig å vaske det regelmessig, men også å gjøre det riktig.

Et bad består av mange ulike produkter og materialer, som alle har hver sine egenskaper. Det ene tåler ikke nødvendigvis å bli utsatt for den samme behandlingen eller de samme kjemikaliene som det andre.

Det er også ulike typer skitt å forholde seg til, og det er forskjell på hvilke rengjøringsmidler som er mest effektive mot hva.

Mens flekker eller belegg av kalk er enklest å bekjempe med et surt vaskemiddel, fjernes derimot fett mest effektivt med basiske rengjøringsmidler.

For ordens skyld: Alle løsninger med en pH på under 7 defineres som sure, mens alle med pH over 7 er basiske (fettløsende).

På badet, hvor kalkbelegg og fett fra såperester og lignende er noe av det som kan skape mest trøbbel, vil du ha behov for begge deler.

Vi har sett nærmere på noen av de vanligste materialene som brukes i overflater og produkter på et bad, og bladd oss igjennom diverse FDV-dokumentasjon fra ulike produsenter for å finne ut hvordan du skal vaske og vedlikeholde de forskjellige delene av badet ditt best mulig – og hva du bør styre unna. FDV-dokumentasjon er dokumentasjon du skal motta fra håndverkerne som pusser opp badet ditt eller fra leverandør av produkter og utstyr. Det er på en måte en bruksanvisning for badet ditt som forteller hvor ofte og hvordan du skal rengjøre og vedlikeholde de enkelte produktene på riktig måte.

Porselen
De aller fleste toaletter og servanter er av porselen. Dette er et naturlig materiale som er både sterkt og enkelt å rengjøre dersom det er av god kvalitet. Et sanitærprodukt av porselen som blir tatt godt vare på, kan faktisk ha en levetid på hele 50 år – noe som sannelig må kunne sies å være mer enn middels bærekraftig.

Forutsetningen for at porselenet skal holde seg like pent langt inn i framtiden, er imidlertid at det ikke slurves med renholdet. Det anbefales at både toalett og servant rengjøres minst en gang i uken.

Utsiden av toalettet vaskes med et universalvaskemiddel. Er det utstyrt med et avtagbart toalettsete, fjernes dette sånn at det blir enkelt å komme til overalt.

Toalettskålen vaskes best ved å først dytte vannet ned i avløpet med toalettbørsten sånn at vannivået synker. Hell et toalettvaskemiddel eller annet mildt vaskemiddel på overflaten og la det virke 10-15 minutter før du vasker med toalettbørsten.

Er toalettet misfarget eller har mye kalkbelegg, kan det være nødvendig å la middelet virke over lengre tid. Et annet tips er å helle sitronsyre oppi toalettet og la det virke noen timer, gjerne over natten.

Servanter av porselen rengjøres på samme måte som utsiden av toalettet. Bruk et universalvaskemiddel og en myk klut eller svamp. Er det kalkbelegg i servanten, kan det være nødvendig å benytte et syreholdig middel for å få løst opp dette.

Påfør middelet og la det virke i 10-15 minutter. Vask over om nødvendig og skyll av med vann.

Husk å rengjøre vannlåsen regelmessig også, for å fjerne såperester, hår og lignende som kan tette den igjen.

Felles for alt sanitærporselen er at det aldri skal brukes slipende vaskemidler,stålull, skuresvamper eller lignende på det. Dette vil kunne ripe opp og skade glasuren som overflaten er dekket med, noe som igjen vil føre til at misfarging og skitt får bedre feste.

Opplever du at ting av metall har forårsaket svarte striper i porselenet, er disse mulig å fjerne med et såkalt keramisk viskelær. Dette får du tak i blant annet i rørleggerforretninger, flisbutikker og en del andre steder hvor det selges byggevarer.

Komposittmaterialer
Kompositter er en samlebetegnelse for blandingsmaterialer som er sammensatt av to eller flere ulike materialer for å utnytte de gode egenskapene som fins i hver av bestanddelene. På denne måten kan man utvikle ekstra solide og slitesterke materialer.

Komposittmaterialer brukes til alt mellom himmel og jord, fra tannfyllinger til flydeler – og også mye på badet, til servanter, badekar og benkeplater.

Fordi de ulike produktene av kompositt som brukes på et bad ikke nødvendigvis er sammensatt av de samme materialene, er det heller ikke så enkelt å gi noen samlet fasit på korrekt rengjøring og vedlikehold av disse, da det vil kunne variere noe fra produkt til produkt.

Dette skal du imidlertid enkelt kunne finne selv i FDV-dokumentasjonen som skal følge produktene.

En del fellestrekk for komposittmaterialer er det likevel.

Også her er jevnlig renhold avgjørende. Ideelt sett bør vannsøl, skitt og flekker tørkes bort umiddelbart for å unngå at det oppstår flekker som er vanskelig å fjerne eller at overflaten misfarges.

I likhet med porselen, bør heller ikke overflater av kompositt utsettes for produkter som kan lage riper i materialet, som slipende vaskemidler eller skuresvamp.

Så lenge skitt og flekker ikke får anledning til å feste seg, kommer du langt med en myk klut eller svamp og et vanlig universalvaskemiddel for å holde det rent, og ellers fins det også rengjøringsmidler som er spesielt beregnet for kompositt. Forhør deg gjerne med forhandleren om hva som anbefales.

Fliser og fuger
Et flislagt bad er i utgangspunktet enkelt å vedlikeholde. Det betyr imidlertid ikke at det er rom for å sluntre unna med renholdet her heller.

Spesielt i dusjsonen er det viktig å vaske grundig og ofte for å unngå at såpe, hudrester og andre ekle ting får anledning til å «gro fast». Det er særlig i fugene, som er porøse at skitten lett fester seg, noe som kan føre til misfarging – eller mugg- og soppangrep.

For å unngå at dette skjer, bør du vaske gulv og vegger i dusjen minst en gang i uken, og ellers tørke vekk vannet hver gang du har dusjet.

Det er alltid enklere å forebygge enn å reparere, og er du flink til å bruke riktige vaskemidler og å vaske regelmessig, slipper du som regel å ty til sterke kjemikalier for å få overflatene rene. Bra for miljøet – og bra for deg og badet ditt.

Vask fliser og fuger med en klut eller svamp og et nøytralt eller lett basisk vaskemiddel. Det er velegnet for å fjerne såperester og annen skitt.

Et godt tips kan være å bruke en gammel tannbørste til å rengjøre fugene med.

Unngå å bruke kraftige skuremidler, da dette kan ripe opp overflaten på flisene og gjøre dem matte – i tillegg til at skitt, mugg og sopp får bedre fotfeste.

Det fins en rekke spesialprodukter for flis og fuger på markedet også, både i form av rengjøringsmidler og andre ting – som impregnering til bruk på fugene for å holde dem pene lenger.

Baderomspanel
Baderomspaneler er et godt alternativ for alle som vil ha slette vegger som er enkle å holde rene – og ønsker å slippe fuger.

Til vanlig rengjøring av baderomspaneler anbefales det å vaske med lunkent vann og et nøytralt eller svakt basisk vaskemiddel (pH 7-10).

Påfør rengjøringsmiddel der det er mest skittent først og tørk disse områdene sist, sånn at vaskemiddelet får mest mulig tid til å virke.

Har du fått avleiringer eller flekker av kalk, rust og irr på panelene bør det brukes et surt rengjøringsmiddel med pH-verdi 1-5 mot dette, som for eksempel Jif baderom.

For å fjerne ekstra vanskelige flekker kan man bruke aceton, rødsprit eller lignende.

Det anbefales ikke å benytte rengjøringsmidler som inneholder eddik på baderomspaneler.

Glass
Den aller enkleste måten å holde dusjvegger av glass rene og pene lenge på, er å dra over dem med en nal hver gang du har dusjet. Spesielt hvis det er mye kalk i vannet, er dette viktig for å unngå belegg som er vanskelig å bli kvitt. Et annet tips er å skylle over veggene med kaldt vann etter hver bruk. Mens varmt vann tørker raskere og legger igjen kalken, vil mesteparten av kaldt vann rekke å renne av og ta med seg kalken.

Rengjør glassveggene minst en gang i uken med et rengjøringsmiddel som er beregnet på glass. Bruk en myk klut eller svamp som ikke riper opp glasset.

Hvis veggene er utstyrt med ramme eller hengsler i emaljert stål, må du være forsiktig med bruk av syreholdig vaskemiddel.

Baderomsmøbler
Forskjellen på de møblene vi bruker andre steder i huset og de vi har på badet er at baderomsmøbler er lagd av mer fuktsikre materialer. Dette betyr likevel ikke at de tåler å bli utsatt for direkte vannsøl. Utsettes møblene for jevnlig fuktighet, vil vann på sikt kunne trenge inn i treverket og det vil begynne å svelle. Derfor bør alt vannsøl bestandig tørkes bort med det samme.

Bruk en fuktig klut og et mildt rengjøringsmiddel for å vaske møblene. Unngå å bruke møbelpolish, vaskemidler eller svamper med slipeeffekt, ammoniakk eller andre sterke løsemidler.

Armaturer
Blandebatterier er i bruk mange ganger daglig, og bør aller helst tørkes av etter hver gang.

Bruk en myk bomullsklut som fuktes litt ved behov. Da får du fjernet mesteparten av skitten uten at materialet i overflaten tar skade. Unngå å bruke skuresvamp, børste eller mikrofiberklut.

For å fjerne kalk og skitt som ofte fester seg i hjørner og fuger, bør du bruke et mildt rengjøringsmiddel på sitronsyrebasis.

Ta av perlatoren (tuten der vannet kommer ut fra kranen) av og til også, og legg den i varmt vann med litt vaskemiddel noen minutter slik at eventuelle avleiringer løser seg opp.

Skyll armaturet godt med rent vann og tørk over det med en tørr klut til slutt.

Hva med kjerringrådene?
Det fins flust av mer og mindre velfungerende kjerringråd når det gjelder rengjøring av problemområder på badet, og mange av disse kan selvsagt være et forsøk verdt.

Enkelte ting bør man likevel være forsiktig med.

Bruk av eddik for å fjerne vanskelige flekker og skjolder av kalk er en velkjent klassiker, men fordi eddik er svært etsende, kan det føre til skade og misfarging på enkelte overflater, som fliser og emaljert metall. Derfor advares det ofte mot å bruke dette på badet. Prøv med sitronsyre i stedet. Det er like effektivt, men langt snillere mot overflatene.

Den gode gamle grønnsåpen bør du også styre unna. Den får det riktignok til å lukte både friskt og rent, men vil legge igjen et fettlag på overflatene som vil gi gode vekstforhold for sopp – noe du neppe lyst på. Grønnsåpe har derfor ikke noe på et bad å gjøre.

Helt til slutt – husk at det er de som lager de ulike produktene som vet best hvordan de skal behandles og tas vare på for å vare lengst mulig. Derfor er det alltid anvisningene for rengjøring og vedlikehold som fins i FDV-dokumentasjonen for badet ditt som gjelder og som bør følges, sånn at du kan glede deg over et skinnende rent og velfungerende bad i mange år framover.

Lykke til!