En av de mange tingene det er viktig å planlegge grundig på forhånd når du skal bygge eller renovere bad er alt det som har med det elektriske å gjøre – som hva slags belysning du ønsker, og hva du vil komme til å trenge av strømuttak.

Badet er et rom hvor det er vanskelig å gjøre endringer på det elektriske opplegget i ettertid uten å måtte gjøre kostbare inngrep, så bruk tid på å tenke nøye over hvilke ønsker og behov du har på dette området.

Å velge riktig, god og funksjonell belysning på badet er viktig. Man skal kunne se hva man driver med, både når man står foran speilet for å fikse på fasaden og når man skal gjøre rent, samtidig som det kanskje er ønskelig med mer dempet belysning når det skal slappes av i badekaret etter en lang dag.

Å sørge for tilstrekkelig med strømuttak er også vesentlig. I følge NEK400 (som er det regelverket elektrikeren skal forholde seg til) er det påbudt med minst to strømuttak på et bad, med mindre rommet er mindre enn 3m2. Begrunnelsen for dette er å unngå farlige løsninger med skjøteledninger og lignende.

Ofte vil det imidlertid være behov for å ha flere uttak.

Kanskje skal du ha vaskemaskin og tørketrommel på badet?

Eller kanskje kan du komme til å få lyst til å installere et dusjtoalett om noen få år selv om det ikke er aktuelt i dag.

Begynner man å bli oppi årene, er det også verdt å tenke på at det på sikt kan bli nødvendig med flere tekniske hjelpemidler som krever strøm for å kunne bli boende hjemme lengst mulig. I så fall kan det være en god ide å ta dette med i planleggingen.

Det er mye å ta hensyn til, men har du tenkt grundig gjennom ting på forhånd, blir det også enklere for elektrikeren å hjelpe deg med å finne gunstige løsninger.

Strøm og vann er som kjent to ting som går veldig dårlig sammen, og badet anses derfor som et spesielt krevende område når det gjelder alle slags elektriske installasjoner.

For å unngå at det oppstår hårreisende situasjoner – eller i verste fall går fryktelig galt, skal elektrisk arbeid derfor alltid utføres av en elektriker.

Selv om du som ufaglært dermed ikke har lov til å tukle med noe av det som har med det elektriske å gjøre, kan det likevel være greit å ha litt innsikt i noe av det gjeldene regelverket for elektriske installasjoner på badet. Om ikke annet, så kan det bidra til å gjøre planleggingen en smule enklere dersom man vet litt om hva som er tillatt og ikke.

Også dersom du ønsker å kjøpe inn enkelte produkter selv, som for eksempel en fin lampe eller annet elektrisk utstyr du har funnet på nettet, er det verdifullt med en viss kunnskap, sånn at du ikke risikerer å bli sittende igjen med produkter som kanskje ikke kan brukes – samme hvor fint de ville tatt seg ut …

Når det gjelder badet skal sikkerheten alltid gå foran fancy design, og handler du inn produkter på egen hånd må du sørge for at disse er godkjent for bruk i Norge og er riktig CE-merket.

Dersom du er usikker, så forhør deg med elektrikeren på forhånd.

Et lite lynkurs i IP
Alle elektriske komponenter har en såkalt IP-grad (Ingress Protection), som forteller hvor godt beskyttet produktet er mot støv, fuktighet og lignende.

Etter bokstavene “IP” står det vanligvis to siffer. Det første av disse sifrene viser til graden av beskyttelse mot berøring og inntrengning av for eksempel støv, mens det andre viser til beskyttelse mot vanninntrengning.

Jo høyere det enkelte sifferet er, jo bedre beskyttet er produktet.

Av og til kan et av sifrene være byttet ut med en X, noe som betyr det at det ikke er tatt stilling til beskyttelsen. Dette kan for eksempel gjelde for produkter som ikke er designet for å tåle vann i det hele tatt og dermed heller ikke er testet for dette.

De ulike sonene på et bad
Badet deles inn i tre ulike soner, alt etter hvor utsatt området er for vannsøl eller fuktpåkjenning, og det er disse sonene som avgjør hva slags elektrisk utstyr som kan monteres på hvilke steder.

Sone 0 er den innvendige delen av badekaret eller dusjkaret i bunnen av et dusjkabinett. 0-sonen er forståelig nok ikke et egnet sted å plassere stikkontakter.

Sone1 er veggene i dusjen og rundt badekaret, kort sagt steder der det garantert blir vått. I denne sonen er det heller ikke tillatt med stikkontakter.

Det skal ikke monteres lamper eller utstyr for 240 volt nettspenning i sone 0 og 1.

Utenfor sone 1 derimot, er stikkontakter tillatt dersom de er utstyrt med lokk (Klasse IP44). Det kan installeres kontaktpunkt 60 cm fra dusj eller badekar.

Her må stikkontakten plasseres 170 cm over gulvet, og i tillegg 15 cm til side for servanten.

Sone 2 er områder som normalt ikke er like utsatt for direkte fuktpåkjenning. Her kan du bruke lamper og utstyr med 12V og 240V, så lenge de har en IP-grad på minimum IPx4/IP44.

Dersom du har tenkt å ha vaskemaskin eller tørketrommel plassert på badet, må både apparatene og stikkontaktene være plassert utenfor sone 1 og 2.

Utenfor sone 2 står du friere, og kan velge utstyr helt ned til IP-grad 20.

Forvirret? Fortvil ikke. Du er ikke alene om det – for elektrikerfaget er komplisert og det er uansett ikke du som skal utføre jobben. Det eneste du må sørge for er å ansette en dyktig elektriker – og å passe på å motta en samsvarserklæring etterpå som viser at jobben er utført i henhold til forskriftene.

Lykke til!