Visste du at det er flere mennesker i verden som har mobiltelefon enn et egnet sted å gå på do? At det er 1,7 milliarder av alle som bebor denne planeten som mangler tilgang på tilfredsstillende toalettfasiliteter, og 494 millioner som ikke har noe toalett i det hele tatt, men må gå på do ute?

Nettopp for å sette søkelyset på alle de utfordringene som mangelen på tilstrekkelige sanitærforhold fører med seg, har FN besluttet å gjøre 19. november til en internasjonal merkedag.

I dag markerer vi derfor Verdens toalettdag.

FNs i alt 17 såkalte bærekraftmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

Det er en mildt sagt ambisiøs plan som krever handling, samarbeid på tvers av landegrensene og ikke minst bevisstgjøring.

Bærekraftmål nr. 6 handler om å sikre bærekraftig vannforvaltning, tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle, og Verdens toalettdag er ment å skulle minne oss alle om hvor viktig det faktisk er å ha en do, et sted hvor man kan lukke døra bak seg og gjøre det man skal i trygge former.

Nesten halvparten av jordas befolkning er fortsatt uten denne muligheten, og mangel på toaletter, rent vann og forsvarlig avløpshåndtering er ikke bare uverdig og problematisk for alle de menneskene det angår. Det er også med på å spre smittsomme – og i mange tilfeller dødelige sykdommer. Videre er det ødeleggende for naturen. Jord, elver, sjøer – og også det verdifulle grunnvannet forurenses.

Verdens toalettdag har et nytt hovedtema hvert år, og i år er dette nettopp grunnvann.

FN setter spesielt søkelys på hvordan utilstrekkelige sanitære forhold bidrar til at avføring på avveie er med på å utgjøre en trussel for grunnvannsforekomstene, som er den viktigste kilden vi har til ferskvann. I en tid med stadig økende befolkningsvekst og klimaendringer, er tilstrekkelig med rent grunnvann helt avgjørende for overlevelse.

Selv om grunnvannet befinner seg langt nede i bakken og er relativt godt beskyttet mot forurensing, kan det likevel påvirkes av menneskelig aktiviteter på overflaten.

Derfor er det viktig å beskytte de drikkevannskildene som fins, og å investere i nye vann- og sanitæranlegg der dette mangler.

Dette vil gjøre grunnvannet langt bedre sikret mot forurensning.

Sammenlignet med svært mange andre land i verden, er vi utrolig heldig stilt i Norge. I hovedsak har alle gode toalettforhold og tilgang til rikelig med rent drikkevann.

Likevel har vi fortsatt ting vi både kan og bør bli bedre på her på berget også, og kanskje spesielt når det gjelder håndteringen av avløpsvann.

Ikke minst er Oslofjorden et levende – eller skal vi heller si døende eksempel på at vi helt klart har en jobb å gjøre på dette området.

Utslipp av for dårlig renset avløpsvann og avrenning fra jordbruket er rett og slett i ferd å ta livet av det som lever der.

Torskebestanden er historisk lav og også andre fiskeslag, skalldyr og planter sliter tungt.

Hovedårsaken til problemet er de store mengdene med nitrogen som ender i fjorden, og utfordringene er de samme langs hele den langstrakte kysten vår. Ifølge FN er 35 prosent av Norske elver og innsjøer også forurenset eller skadet.

Nitrogen er et stoff det finnes mye av både i urin og kunstgjødsel, og selv om avløpsvannet vårt passerer gjennom et renseverk før det fortsetter videre, så er det svært få av disse, både i Oslodistriktet og i resten av landet som fjerner nitrogen fra avløpsvann.

Som de fleste andre ting handler dette om økonomi. Det er en kostnadskrevende prosess å skulle bygge om renseanleggene slik at nitrogenet kan skilles ut – og den regningen må de enkelte kommunene ta selv.

Likevel er ting heldigvis sakte, men sikkert i ferd med å endre seg.

I stadig økende grad har man begynt å få øynene opp for at nitrogen er en verdifull ressurs som i stedet for å slippes ut i hav og vassdrag med fordel kan brukes til å skape nye verdier, i form av blant annet biogass og til gjødselproduksjon.

Dette kan være med på å dekke kostnader knyttet til ombygging av renseverk, og vil også bidra til å sikre verdifulle ressurser til landbruket. Ikke minst er det et skritt i riktig retning for bedre vannkvalitet – både i Oslofjorden og andre steder.

Så skal vi våge å tro at smartere løsninger på sikt vil føre til at livet i sjøen går lysere tider i møte?

Det er håp i hengende snøre!

Fagrådet for våtrom og Badebloggen ønsker alle en fin toalettdag!