Selv om sommeren ikke har sluppet taket riktig enda, så er vel sommerferien 2022 et tilbakelagt stadium for de fleste av oss nå, et godt stykke ute i august.

Samme hvordan hver enkelt av oss har valgt å tilbringe ferien, så er de korte, hektiske sommerukene ensbetydende med stor reiseaktivitet for svært mange, på jakt etter nye opplevelser og fine minner.

Uavhengig av om vi drar kort eller langt, utenlands eller innenlands, så er det en ting absolutt alle som er på reisefot har til felles.

Vi har behov for et toalett av og til.

Så hva gjør vi da, når vi befinner oss langt borte fra hjemlig porselen, i ukjent terreng og trangen melder seg?

Vi går på dojakt. Vi må finne et toalett – og av og til haster det.

Nå er kanskje ikke offentlige toaletter akkurat det festligste vi vet om. Ofte kan de være både illeluktende og lite hygieniske, og ifølge meningsmålinger som har blitt foretatt unngår flertallet av oss så langt det er mulig å bruke dem. I ferietiden har vi imidlertid ikke bestandig noe annet valg, og i nødens stund er de tross alt gode å ha.

Noen ganger kan de til og med være overraskende flotte. Her i Norge kan vi faktisk skilte med opptil flere virkelig ekstraordinære veitoaletter som har vakt oppmerksomhet langt utover landets grenser.

Et eksempel er toalettbygget på Ureddplassen i Gildeskål, som har blitt kåret til verdens vakreste offentlige toalettbygg av den engelske storavisen The Telegraph.

Statens vegvesen har de senere årene brukt betydelige ressurser på bygging av rasteplasser, servicebygg og spektakulære toaletter langs de Nasjonale turistveiene våre, og er du på Norgesferie er det vel verdt å avlegge noen av dem et besøk hvis du er i nærheten.

Mens vi i dag tar vi det som en selvfølge at vi kan finne toaletter for allment bruk på steder der mange folk ferdes, som i byene, på kjøpesenter, i fornøyelsesparker, på festivaler – eller langs landeveien, har det ikke alltid vært sånn.

Vi har gravd litt i historien og tatt en titt på utviklingen av offentlige toaletter opp gjennom tidene.

De gamle romerne var foregangsmenn på mange områder, også når det gjaldt sanitære forhold. De bygde badeanlegg og avanserte kloakksystemer, og på de offentlige badeanstaltene deres fantes det ofte fellestoaletter som var plassert over rennende vann langs veggene.

Selv om nyere forskning har vist at disse toalettene neppe var spesielt hygieniske, men derimot bidro til spredning av parasitter og annet ruskomsnusk, må det likevel kunne sies at romerne var forut for sin tid når det gjaldt kreative løsninger og nytenking i forhold til resten av Europa.

Etter Romerrikets fall gikk mangt og mye i glemmeboka, og det skulle gå mange lange år før noen begynte å tenke på toaletter til bruk for allmennheten igjen.

Engelskmennene er i likhet med romerne kjent som innovative på sanitærfronten, og i 1851 så det vi regner som det første offentlige toalettet dagens lys i Crystal Palace i London forbindelse med verdensutstillingen som fant sted der det året. En rørlegger ved navn George Jennings installerte et toalettanlegg kalt “Monkey Closets”, og for bare en penny fikk de som benyttet det ikke bare et rent toalettsete, men også et håndkle, en kam – og skopuss. De besøkende lot seg begeistre, ikke minst av at toalettene faktisk kunne skylle ned, og da utstillingen var over hadde mer enn 800 000 benyttet seg av tilbudet.

Før Victoriatiden var offentlige toaletter i England stort sett bare beregnet for menn, noe som gjorde at kvinner som regel følte seg tvunget til å holde seg innen en viss rekkevidde til hjemmet.

Denne begrensningen ble ofte referert til som “urinary leash”, eller “urinbåndet”, et begrep som viste til at man som kvinne bare hadde muligheten til å bevege seg innenfor en viss radius – akkurat som en hund i bånd.

En teori om hvorfor det bare fantes offentlige toaletter for menn, er at det viktorianske samfunnet mente at datidens “beskjedne” kvinner ikke ville ønske å vise at de faktisk måtte på do av og til, men i dag er den alminnelige oppfatningen at det var en mer bevisst handling for å holde kvinnene hjemme.

I 1880- årene ble de første offentlige toalettene for kvinner åpnet i West End i London, ikke uten baktanker. Ideen var at det ville gjøre det mulig å få damene til å shoppe lenger.

De første offentlige toalettene i storbyene befant seg stort sett under gateplan. Dette var ikke bare praktisk med tanke på å spare plass i travle bygater, men også fordi man dermed lettere kunne skjule at man hadde visse behov som mange anså for å være upassende å vise allmennheten at man hadde.

Her hjemme var starten på 1900-tallet storhetstid for offentlige toaletter.

Folk flest levde fortsatt i enkle kår med dårlige toalettforhold hjemme, og for å forbedre situasjonen ble stadig flere pissoarer og toaletter oppført i hovedstaden og andre større byer.

I Oslo – eller Kristiania drev kommunen 73 pissoarer og 14 toalettanlegg i 1911, og i 1914 fikk byen sitt første offentlige toalett for både menn og kvinner på Stortingsplass. I likhet med mange andre toalettanlegg på denne tiden lå dette også under gateplan, og plassen over er den dag i dag best kjent under betegnelsen “dasslokket”.

Med et bybilde i stadig endring, er mange av de gamle pissoarene og toalettene både i Oslo og også i andre storbyer rundt om i verden for lengst borte.

Det gjelder imidlertid ikke alle.

Noen blir tatt vare på og bevart for ettertiden.

I 2009 besluttet Riksantikvaren her i landet å frede pissoaret i Stensparken i Oslo, slik at også kommende generasjoner skal kunne glede seg over synet av det.

Pissoaret ble tegnet av byarkitekt Harald Aars, er bygd i typisk funkis-stil og sto ferdig i 1937. Formålet med å fredningen har vært å bevare en bit av historien om hvordan et av dagliglivets mest trivielle behov ble håndtert.

Til tross for at det årlig settes opp stadig flere toaletter rundt om i landet vårt, ser behovet for å kunne finne et når man trenger det ut til å være et vedvarende problem.

En liten rundtur på Google viser at mangel på tilstrekkelig med offentlige toaletter en evig kilde til frustrasjon stort sett rundt om i hele Norge.

Selv om det av og til kan føles som en krevende oppgave å finne fram til et offentlig toalett i en fei når nøden er som størst – har vi som lever i smarttelefonens tidsalder tross alt et stort fortrinn i forhold til tidligere generasjoner.

Det fins som kjent en app for det meste, og det gjelder også for hvor man kan lokalisere et toalett i det området man befinner seg.

Enten du har tenkt deg til Kina eller til Bergen, kan du finne en app som vil vise deg veien til nærmeste toalett. Og akkurat det kan kanskje brått vise seg å gjøre både ferien og livet litt enklere!

Skitt jakt!