Det er få andre begivenheter det er knyttet like mange tradisjoner til som det er til julefeiringen.

Selve høytiden har røtter langt tilbake i tid her l landet. Lenge før noen hadde hørt om Jesu fødsel feiret forfedrene våre jólablótet, som var en norrøn offerfest – med brask og bram. Historien kan fortelle at det sannsynligvis ble festet i flere dager til ende og at både mat og mjød gikk ned på høykant i store mengder.

Etter at kristendommen ble innført i Norge, gikk julen gradvis over til å bli en religiøs høytid, men noen av elementene fra førkristen tid ble med videre inn i framtiden – og ble der. Den norske julefeiringen er fortsatt en kombinasjon av Jesusbarn og salmesang, juleøl, akevitt og mye mat – i skjønn forening.

Ettersom tiden har henrullet har naturlig nok nye elementer blitt tilført julefeiringen, mens enkelte av de tradisjonene som var av stor viktighet for folk i tidligere tider, mer eller mindre har gått over i glemselen.

Julebadet er et godt eksempel på et av de engang særdeles viktige gjøremålene som hørte julen til, som har mistet sin betydning i årenes løp.

I dag, hvor det stort sett er de skyhøye strømprisene som begrenser hvor lenge vi står i dusjen eller hvor ofte vi fyller opp badekaret, er det neppe noen av oss som legger noe særlig mer i det renholdet vi foretar av skrotten vår på julaften enn det vi gjør ellers i året.

Spoler vi derimot noen hundreår bakover i tid, hadde ikke folk hverken strøm, bad eller nevneverdig kunnskap om hygiene og renslighet, og det å bade var ikke noe man beskjeftiget seg med i tide og utide. Det var noe som foregikk en gang om året, og det var til jul. Til gjengjeld var julebadet et av høytidens største høydepunkt.

Som sagt var det ingen som hadde hverken strøm eller bad den gangen, og det var mye styr å varme opp alt vannet som trengtes. Mange steder rundt om i landet var det vanlig at badeaktiviteten foregikk i fjøset. Da slapp man å ha alt vannsølet som unektelig fulgte med i kjølvannet av seansen inne i selve huset, og dessuten var det relativt grei temperatur der på grunn av dyrene.

Badet foregikk i en stor trestamp. Når denne omsider var fylt opp, badet alle i husstanden i tur og orden, og rekkefølgen var ikke tilfeldig. Først badet far i huset, deretter mor, så alle barna og til slutt tjenestefolket.

I det gamle bondesamfunnet var ikke julebadet først og fremst noe man foretok seg for nytelsens skyld, men som en viktig renselsesprosess i forkant av julefeiringen.

Mange steder var det også obligatorisk med en dram før, under eller etter badet, sånn at man ble renset på innsiden i tillegg.

Fantes det en bestefar i huset var det ofte han som hadde ansvaret for serveringen, og ingen slapp unna. Enkelte plasser rundt omkring var det heller ikke uvanlig med øldrikking og sosialt samvær mens man ventet på tur.

Vi skal vel ikke se bort fra at det til tider kan ha oppstått et snev av skikkelig guttastemning i jacuzzi’n under det årlige julebadet hvis bestefar var raus med varene…

Med til julebad-seansen hørte også rene, og i mange tilfeller helt nye klær. Ofte var det vanlig at man tok i bruk de mest møkkete og fillete klærne man hadde og gikk rundt i dem i dagene før julebadet skulle foregå. Overgangen fra vandrende fillehaug til ren og renset både utvendig og inni må ha vært en ubetalelig opplevelse.

Beveger vi oss en del år framover i tid, til attenhundretallet, førte etter hvert befolkningens urenslighet til at det ble tatt grep for å endre på forholdene.

Det å skulle bade jevnlig var fortsatt på ingen måte var noen selvfølge. Å varme opp vann til vask av egen kropp- og i tilegg hus og hjem var en krevende oppgave for folk flest, og foregikk som regel på lørdagene. I 1860 ble derfor Sunnhetsloven opprettet, i forsøk på å få mer skikk på den norske folkehelsa. Det ble opprettet såkalte folkebad mange steder, og dette var et tilbud som alle kunne benytte seg av.

På slutten av attenhundretallet ble de første baderommene installert i enkelte velstående hjem, og etter hvert ble det stadig mer vanlig også hjemme hos hvermannsen. I takt med framskrittet mistet julebadet gradvis sin betydning som renselsesprosess.

Mangt og mye har forandret seg siden far i huset og resten av familien i tur og orden hoppet opp i stampen en eneste gang i året, og i dag er det vanskelig å forestille seg de skitne og primitive forholdene forfedrene våre levde under. Vi får varmt vann rett ut av kranen og tar en daglig dusj eller et bad som en selvfølge.

Likevel må det da kunne sies at det fortsatt medfører en viss grad av salighet å kunne senke slitne julestress-skuldre noen hakk i varmt, velduftene badevann, eller å koste på seg fem minutter ekstra i dusjen – sånn helt på tampen før vi lar julefreden få senke seg over hus og hytte…?

Riktig god jul til alle!