Det har neppe gått noen hus forbi at strømprisene her i landet til stadighet når nye, svimlende høyder, med alle de utfordringene dette fører med seg for folk flest.

Til tross for at det er lite vi får gjort med prisen på den strømmen vi bruker, så fins det i det minste opptil flere måter å bruke mindre av den på. Noen av de grepene vi kan ta, trenger ikke engang å kreve spesielt mye av oss og vil ikke gå nevneverdig ut over komforten, men kommer likevel til å kunne merkes godt på strømregningen.

Det rommet i huset hvor du kanskje har aller best mulighet til å trå til med strømspare-tiltak som virkelig monner, er på badet.

Selv om det er oppvarming av boligen som utgjør den aller største utgiftsposten på strømregningen, seiler forbruket vårt av varmtvann inn på en klar, men tvilsom annenplass.

Vi nordmenn er ikke akkurat kjent for å spare på vannet, og det er ikke så rent lite energi som går med for å skaffe oss de mengdene med varmt vann vi koser oss med hver dag. Av de 70 000 literne med vann det beregnes at hver av oss i snitt bruker i året, er omtrent en tredel av dette varmtvann. Størstedelen benyttes til personlig hygiene. Det årlige forbruket til en husstand vil naturlig nok øke i takt med størrelsen på familien – og dusjen.

Har du en dusj som er raus med vannmengden – og kanskje en badeglad tenåring eller tre i huset i tillegg, så er det stor sannsynlighet for at du samtidig har en varmtvannsbereder som jobber jevnt og trutt, både sent og tidlig. Og sånt blir det penger av. Mange penger.

Selvfølgelig kjennes det både deilig og luksuriøst ut med en gavmild dusj som slipper mye vann ned over hodet på deg – som et tropisk regnskyll eller et fossefall. Det er til og med veldig trendy med troperegn og fossefall på badet for tiden. Spesielt bærekraftig og fordelaktig er det imidlertid ikke, hverken for lommeboka di eller for miljøet, og jo høyere vannføring, jo dårligere butikk vil det være. Enkelte dusjer gir fra seg såpass mye som 20 liter vann i minuttet – eller enda mer, og er dere flere i familien som alle dusjer daglig, så sier det seg selv at det går med betydelige mengder varmt vann hver dag.

Er dette gjenkjennbart, kan det være er en god ide å vurdere å erstatte den eksisterende løsningen med en sparedusj.

Det kan kanskje høres litt traust og kjedelig ut, men det trenger det ikke å være! Det var før i tiden det. I dag fins det mange gode sparedusj- løsninger på markedet og felles for dem alle er at de bidrar til å redusere energibruken betydelig.

Ved å bytte til en sparedusj vil du spare mye vann – uten at det nødvendigvis trenger å gå på bekostning av godfølelsen. Du blir like ren også.

Mange dusjbatterier har for øvrig allerede en egen innebygd vannsparefunksjon som gjør det mulig å stille inn ønsket vannmengde på forhånd.

Ta gjerne en prat med rørleggeren for gode tips og råd til løsninger som vil passe for deg.

Har du for vane å bruke god tid i dusjen, har du enda en gyllen mulighet til å påvirke energiforbruket. Reduserer du den tiden du vanligvis bruker til – la oss si halvparten, vil det naturlig nok samtidig halvere vannmengden som går med, og har du i tillegg sparedusj, så har du faktisk spart en god slump!

En rask dusj vil også alltid være mer energibesparende enn å fylle opp et badekar. Et middels stort badekar rommer ca. 200 liter, og har du en sparedusj som bruker 8 liter i minuttet, må du dusje i hele 25 minutter for å oppnå en tilsvarende mengde vann.

Når alt dette er sagt, skal vi naturligvis kunne unne oss den luksusen det tross alt er med en lang og velgjørende dusj eller en “timeout” i badekaret av og til når vi virkelig føler at vi trenger det, men det behovet er muligens ikke der hver dag? Av og til kan vi kanskje klare oss fint med en rask fem minutters dusj og heller glede oss over at strømmåleren tikker litt saktere?