I VVS-bransjen som i andre bransjer, hender det titt og ofte at ikke alt går helt som planlagt. Å ha full kontroll på alt som har med det det våte element, rørsystemer og allskens vannførende installasjoner å gjøre kan by på utfordringer – og feil skjer. Graden av krisestemning som oppstår i kjølvannet av diverse tabber varierer naturlig nok i takt med alvorlighetsgraden.

Vi har gravd fram noen rør-relaterte historier av den mer spektakulære sorten, for å vise hvor vilt det kan gå for seg av og til.

Det er imidlertid viktig å presisere at det ikke nødvendigvis bestandig er de som har utført jobben som har skylden for alt som går gæærnt.

Av og til kan det faktisk hende at det bare er du selv som har en ekstra dårlig dag.

Helt Texas
En heller dårlig dag, var nok nettopp det Leila LeTourneau i Texas følte at hun endte opp med, da hun kom hjem fra jobben sin som sykepleier sent en mandag kveld i 2004 og ble møtt i døra av et oppsiktsvekkende syn. Til sin forskrekkelse oppdaget hun at hele gulvet var dekket av en flytende smørje. Dette viste seg å være råolje, og den strømmet opp fra toalettet, ut fra kranen over kjøkkenvasken og i det hele tatt ut av alt som var koblet til vannrørene i boligen.

Nå har Texas i mange år vært velkjent for sine rike oljeforekomster, men selv ikke der er det hverdagskost at den bobler opp fra toalettet til folk.

Årsaken til hendelsen skapte en del hodebry blant eksperter på området, men en av teoriene som verserte var at huset til LeTourneau muligens kunne ligge over en gammel, nedlagt oljebrønn som ikke var blitt skikkelig forseglet etter at driften opphørte.

Leila LeTourneau og det oljetilsølte toalettet hennes fikk uansett sine fem minutter i rampelyset.

NBCNews meldte om hendelsen at: “Texaskvinne fant olje, – eller kanskje det var oljen som fant henne …”

Badebloggen nøyer seg med å si at mandag er mandag. Og at uansett årsak ble det sannsynligvis nødvendig med en husvask av det mer omfattende slaget før boligen til Leila ble beboelig igjen.

Dass Boot
Selv den grundigste rengjøringsjobb ville nok ikke vært tilstrekkelig til å få renvasket ryktet til den tyske ubåtkapteinen Karl-Adolf Schlitt, som uansett hva han må ha bidratt med av heroisk innsats under 2. verdenskrig, vil bli husket best for et særdeles uheldig toalettbesøk.

Året var 1945 og kaptein Schlitt var på tokt utenfor kysten av Skottland med den splitter nye ubåten sin, U-1216.

Dette var fartøyets første oppdrag – og det skulle også vise seg å bli det siste.

Etter datidens standard var U-1216 et avansert fartøy, fullt av høyteknologi. Ikke minst gjaldt dette toalettet, som var såpass komplisert å betjene at det krevdes grundig opplæring for å kunne bruke det. Til gjengjeld hadde dette toalettet den fordelen at det i motsetning til det som var vanlig, gjorde det mulig å kvitte seg med avfallet rett ut i sjøen, i stedet for å oppbevare det som ekstra dødvekt inne i fartøyet. Dermed ble både dyrebar plass og unødig vekt spart. I tillegg kunne mannskapet gå på do også på dypt vann, noe som inntil da ikke hadde vært mulig i ubåter.

Fordi systemet var så avansert, var det imidlertid helt avgjørende at alt av åpning og lukking av ventiler ble utført i korrekt rekkefølge, derfor hadde hver ubåt en mann med spesialkompetanse på området.

Denne mannen var ikke kaptein Schlitt, som likevel bestemte seg for å ta saken i egne hender da han måtte tre av på naturens vegne 60 meter under havoverflaten denne apridagen i 1945. Etter å ha innsett at han ikke forsto seg på systemet, tilkalte han en ingeniør for å bistå, men heller ikke han hadde lest bruksanvisningen godt nok.

Dermed ble feil ventil åpnet, noe som førte til at i stedet for at innholdet i toalettet ble skylt ut i havet, trengte havvann inn i ubåten og rant ned i fartøyets batterier som befant seg rett under toalettet, noe som medførte at det ble dannet giftig klorgass. Dermed måtte kaptein Schlitt beordre U-1216 opp til overflaten, der den ble skutt sønder og sammen av engelske fly og båter. Kapteinen selv og mesteparten av mannskapet kom seg i land i en gummiflåte og ble tatt til fange av engelskmennene, men U-1216 ligger fortsatt på havets bunn.

Et aldri så lite rørlegger-mirakel
Selv om de to foregående historiene viser at det ikke alltid er rørleggeren som har skylden når ting går gæærnt, så er det naturligvis ikke til å stikke under stol at det kan gjøres bommerter fra den kanten også. Likevel er det ikke nødvendigvis alle rørleggertabber som blir møtt med like stor forargelse.

Det kom for eksempel inn bemerkelsesverdig få klager over vannkvaliteten i den lille italienske byen Castelvetro di Modena den 4. mars i 2020, selv om det var alt annet enn rent vann som kom ut da innbyggerne skrudde på kranen denne dagen. Det var derimot musserende rødvin av typen Lanbrusco Grasparossa.

En feilkobling i et rørsystem hos den lokale vinprodusenten Cantina Settevetro førte til at vin ble sendt inn i rørledninger som var koblet til byens vannforsyning i stedet for inn i produsentens eget rørsystem.

Dermed kunne byens innbyggere en times tid tappe gratis vin i bøtter og spann rett fra kranen, mens teknikere jobbet på spreng for å løse problemet.

De lokale myndighetene var raskt ute med å beklage hendelsen på byens Facebookside, men kunne forsikre innbyggerne med at det bare var vin som allerede var klar til tapping som hadde forvillet seg inn i hjemmene til folk, og at det ikke ville medføre noen helseskade å drikke den.

Som sagt kom det ikke inn nevneverdig mange klager som følge av fadesen, men ryktene sier at enkelte visstnok syntes at feilen ble rettet opp litt for raskt.

Og med dette ønsker Badebloggen alle en fin og problemfri dag!