Det er tre rom i en bolig som defineres som våtrom, og det er bad, vaskerom og dusjrom. Stadig flere bransjefolk har imidlertid etter hvert begynt å sette spørsmålstegn ved om ikke også kjøkkenet er i ferd med å kvalifisere seg til en våtroms-tittel.

Den viktigste årsaken til dette er at det i løpet av de senere årene har skjedd svært store forandringer i måten vi bor og lever på.

Mens kjøkkenet for noen år tilbake stort sett var et rom med fire vegger, belegg på gulvet og en kran over oppvaskkummen som sørget for nødvendig vanntilførsel, er de fleste av kjøkkenveggene nå i mange tilfeller borte til fordel for åpne løsninger, den eksklusive parketten som tidligere var forbeholdt stua strekker seg gjerne hele veien fra sofakroken til innunder kjøkkenbenken – og vi har anskaffet oss stadig flere løse installasjoner som krever vanntilførsel – som oppvaskmaskin, kaffemaskin, kjøleskap, vannkoker, vanndispenser osv osv.

Det er særlig alt dette maskineriet som har mye av skylden for at det lekker som aldri før på norske kjøkken.

For det gjør det.

Mens det tidligere var badet som var den største synderen og det mest kritiske rommet i forhold til vannlekkasjer med påfølgende kostbare skader på boligen, har kjøkkenet nå dratt forbi og gått opp i ledelsen.

Og det er som sagt ikke til å komme fra at det er alle de såkalt løse vanninstallasjonene som må ta mye av skylden for dette.

Utfordringen med løse vanntilkoblede maskiner er at de på en måte går klar av regelverket, fordi det ikke stilles de samme kravene til dem som det gjør til faste installasjoner.

Mens alle faste vanninstallasjoner på et kjøkken, som vann- og avløpsrør, koblinger, ventiler og kjøkkenarmatur, defineres som byggevarer og dermed skal oppfylle visse krav i forhold til både teknisk godkjenning og montering, defineres ikke løse installasjoner som byggevarer. Dette betyr i praksis at disse produktene som oftest ikke har gjennomgått den samme kvalitetssikringen som andre byggevarer, og all erfaring tilsier at risikoen for skader og forkortet levetid på slike gjenstander dermed er større enn for dokumenterte produkter.

At det har blitt vanlig å velge mer åpne løsninger i boligen enn det som var normalen tidligere, bidrar i mange tilfeller også til å øke størrelsen på skadeomfanget, fordi mangel på naturlige hindringer gjør det enklere for vann på avveie å forflytte seg rundt på et større område i boligen, mens den dyre parketten på sin side er med på å gjøre at skadene blir ekstra kostbare.

Selv om regelverket (TEK17) ikke omfatter løse installasjoner, så stilles det krav til hvordan selve kjøkkenet skal bygges for å unngå at det skal oppstå vannskader. I følge forskriften skal lekkasjer være enkle å oppdage, og de skal ikke føre til skade.

Det er imidlertid mange som mener at regelverket som omfatter bygging av kjøkken ikke alltid er like lett å bli helt klok på, og at det dermed ganske ofte feiltolkes av håndverkere og utbyggere – med det resultatet at kravene til vannskadesikkerhet ikke blir ivaretatt på en skikkelig måte.

Å bygge kjøkken på samme måte som et bad, med membraner i gulv og vegger, sluk i gulvet og fall mot dette, er naturligvis lite aktuelt, men det fins likevel både enkle og gode måter å forhindre at vannskader oppstår, også på et kjøkken anno 2021, rikholdig utstyrt med diverse vannkrevende duppeditter.

En svært god løsning – og det eneste fornuftige å gjøre, er å montere lekkasjestoppere under alle installasjoner som er vanntilkoblet. Disse vil riktignok ikke hindre at ting begynner å lekke, men de registrerer en eventuell lekkasje og stenger av vannet før det rekker å gjøre skade. Bygger du nytt eller rehabiliterer, er lekkasjestoppere noe du er pålagt å ha på plass, men det anbefales på det sterkeste å installere det også om dette ikke er tilfelle. De er som regel ikke noe hokus pokus å montere heller, selv i eldre hus.

En annen god løsning vil være å montere et vanntett gulvbelegg eller en prefabrikkert trauløsning/oppsamlingsbakke i kjøkkenbenken og under løse vanntilkoblede maskiner, som kjøleskap eller kaffemaskin. Da vil lekkasjevannet bli forhindret fra å komme ut av kontroll.

En ting er hva som er påbudt i følge regelverket og hva du må eller ikke må.

En annen ting er hva som er klokt – selv om du kanskje ikke er helt nødt.

Å ta noen smarte grep for å sikre boligen sin mot vann på avveie vil alltid være veldig klokt – ferdig snakka!

Selv om du lener deg trygt på at det er forsikringsselskapet som tar regningen dersom det skulle oppstå vannskader, så er det du som blir uten kjøkken – og kanskje stue i ukesvis, mens gulv må brytes opp, kjøkkeninnredning kanskje rives og rommet stå og tørke opp i lange tider før det i det hele tatt er mulig å begynne å bygge det opp igjen.

Og det har du vel ikke lyst til?

Lykke til!