Det drypper, renner og sildrer som aldri før her i landet. Ikke bare i elver, fossefall og trivelige små fjellbekker, men også i tak og vegger, gjennom gulv og konstruksjoner i boligene våre.

Det påståes at det oppstår en vannskade omtrent hvert 9. minutt her i landet, og tall fra 2018 viser at forsikringsselskapene punget ut med ca. 4.5 milliarder for 92.000 vannskader i norske bygg. Denne summen er høyere enn det som ble utbetalt for innbrudd og brann til sammen og forteller litt om hvor omfattende problemet er.
Nå skal det sies at ikke alle vannskader som innrapporteres har skjedd i private boliger, men det er veldig mange av dem som har det.
Videre er det også mange som ikke blir rapportert inn i det hele tatt, så det fins også mørketall som aldri har blitt en del av statistikken.

Det er to hovedårsaker til at vannskader oppstår i et hus. Den ene skyldes menneskelig svikt, enten i form av ikke tilfredsstillende utført arbeid fra håndverkernes side – eller dårlig utført arkitektarbeid som gjør det vanskelig for håndverkerne å faktisk kunne klare å prestere en skikkelig jobb. Den andre er slitasje og alder. Gamle rørsystemer, sanitærutstyr og utdaterte varmtvannstanker står for en stor andel av de vannlekkasjene som årlig oppstår i private boliger.

Vannskader er ikke bare dyrt, det går på folkehelsa løs også. Å bo i hus med mugg og sopp i veggene har aldri vært særlig sunt, men fører ofte til plager og luftveissykdommer som. f.eks. astma.  

Det er derfor vi har folk som prøver å passe på oss, det er derfor vi har regelverk å forholde oss til – og det er også derfor vi har sånne ting som Våtromsnormen.

Sammenlignet med mange andre land har vi til og med egentlig kommet ganske langt på området. Når det gjelder regelverk for å hindre vannskader ligger vi helt i teten i Skandinavia.
Likevel tyder ikke tallenes tale på at AS Norge i nevneverdig grad er på bedringens vei i forhold til vannskader, men om ikke annet så har vi holdt oss rimelig stabile de senere årene, og det er grunn til å tro at omfanget av skader ville vært langt større dersom ingen hadde holdt oss i nakken.

Vannskadeproblematikk er på ingen måte noe særnorsk fenomen. Det drypper, renner og sildrer i Sverige også. Og i Danmark, Finland – og på Island. Tall fra alle de andre nordiske landene viser at utfordringene stort sett er de samme over hele fjøla, enten man kaller det vesivahinko som i Finland eller vatnsskemmdir som på Island. Trøbbel er trøbbel uansett.

Det er noe som heter at felles skjebne er felles trøst, men hvor vidt dette stemmer helt i dette tilfellet er vel heller tvilsomt. Å slå flere kloke hoder sammen i et felles nordisk samarbeide for å forsøke å bedre på forholdene derimot, skulle vise seg å være en særdeles god ide.

Og sånn gikk det til at normannen, svensken og dansken fikk med seg finnen og islendingen og samlet seg til felles front mot vannskader og fuktproblematikk i noe som fikk navnet «Nordisk Vannskaderåd».
I denne «grensesprengende» medlemsorganisasjonen med flinke folk fra samtlige av de skandinaviske landene finner vi både myndigheter, forskere, vannskadeeksperter og forsikringsselskaper representert. Fra norsk side har vi med SINTEF Community, Fagrådet for våtrom og Direktoratet for byggkvalitet. Tidligere var også den norske forsikringsbransjen en del av fellesskapet, men disse har i ettertid valgt å trekke seg ut – noe som sant og si egentlig kan virke litt merkelig med tanke på at nettopp vannskadene er så mange og utgjør en såpass stor utgiftspost for dem …

Hele tanken bak Nordisk vannskaderåd er at siden man stort sett står overfor de samme utfordringene, så vil et samarbeide på tvers av grensene ha stor verdi i form av mulighet for å dele erfaringer, få nye impulser – og å lære av hverandre.

Nordisk vannskaderåd samles 2-3 ganger i året og annen hvert år trommes bransjefolk fra hele Norden sammen til et seminar – Nordisk vannskadeseminar. Dette er et arrangement som har vært avholdt siden 1997 og som er rettet mot alle som er i befatning  med vann og vannskader gjennom jobben sin, som entreprenører, konsulenter, rørleggere, produsenter og leverandører av sanitærutstyr osv.
Mange ser på dette seminaret som en fin anledning til å tilegne seg ny kunnskap, ha det sosialt og knytte nye forbindelser, så oppmøtet bruker å være bra.
Hvor Nordisk vannskadeseminar går av stabelen varierer fra gang til gang, fordi både dette arrangementet og den øvrige møtevirksomheten til Nordisk vannskaderåd går på rundgang mellom de ulike medlemslandene.
Forrige gang var det på Island og neste gang, i 2021, er det Norges tur.
Det satses på at hverdagen er tilbake til det normale igjen før den tid. Og hvem vet – kanskje folk i mellomtiden også er blitt såpass lei av Teams-møter og restriksjoner at oppmøtet kommer til å sprenge alle grenser …

Så vel møtt!