Hvem drømmer vel ikke om et skikkelig stilig og flott bad?
Det som er det aller, aller viktigste å sørge for at kommer på plass den dagen drømmen endelig skal bli til virkelighet, er imidlertid ikke de kuleste flisene, siste skrik i toalett eller en råstilig baderomsinnredning.
Derimot er det noe så kjedelig og trivielt som en velfungerende membran.
Med mindre du er litt mer enn alminnelig opptatt av våtromsfaget, høres dette muligens omtrent like lite spennende ut som et milelangt foredrag om «opsjoner og derivater i større canadiske byer» – eller noe i den duren. Membranen gjør absolutt ingen verdens ting for å heve utseendet på rommet. Den syns ikke engang.
Likevel er membranen det som avgjør om badet ditt faktisk virker nøyaktig slik som et velfungerende baderom er ment å skulle gjøre. Kort og godt å holde tett.

Et splitter nytt bad kan være så stilig og Insta-vennlig det bare vil, men sannheten er at det aldri er særlig mye mer verdt enn kvaliteten på membranen. Lekker det som en sil bak den fine fasaden, vil du ganske fort finne ut at det er mye som er langt mer kjedelig enn membraner, – som fukt og råte, mugg, sopp, masse bortkastet arbeid – og sannsynligvis trøbbel med forsikringsselskapet som selve kronen på verket. For forsikringsselskaper dekker ikke nødvendigvis vannskader som skyldes at membranen ikke er tett.

På mange måter kan membran sammenlignes med huden vår. Akkurat som den sørger for å holde oss på plass inni oss selv og funker som en barriere mot verden utenfor, sørger membranen for at vannet på badet holder seg der og ikke begynner å vandre rundt omkring i resten av huset. Har du i tillegg tilstrekkelig fall mot sluket på gulvet, vil det til og med forsvinne ut den riktige veien. Skikkelig smart, ikke sant?

Myndighetskrav til vanntett sjikt på badet kom allerede på søtti-tallet her i landet. Det betyr at det siden den gang har vært lovpålagt med membran på hele gulvet i tillegg til på veggene i våtsonen på alle bad. Til tross for dette lekker det fortsatt både titt og ofte fra norske baderom. De fleste vannskadene som oppstår skyldes i all hovedsak nettopp feil eller mangler ved membranen, enten fordi den har blitt amatørmessig lagt, har fått skader eller rett og slett blitt så gammel at den er moden for utskiftning.
For det er ingenting som varer evig, heller ikke membranen på badet ditt. Igjen kan vi dra sammenligninger til huden vår. Enten vi liker det eller ei, så eldes den ettersom årene går og blir gradvis skrøpeligere. Hvor lenge du kan regne med at en membran vil holde seg sunn og frisk er ikke så enkelt å beregne, men dersom den er forskriftsmessig lagt, bør det kunne forventes at den holder ut badets levetid –  som er beregnet til å være sånn ca. 25 år. Dette er imidlertid avhengig av at den ikke blir utsatt for uheldige hendelser som skader eller hull i den i mellomtiden. Derfor er det alltid best å feste ting på badet med lim i stedet for skruer i den grad det er mulig, sånn at du unngår å punktere membranen. Må du bruke skruer likevel, skal hullene fylles med våtromssilikon.

Mange lever i den villfarelsen at et flislagt bad er tett i seg selv. Det stemmer ikke. Selv om  overflaten på flisene riktignok kan virke ugjennomtrengelig, så er til gjengjeld fugene mellom dem porøse og suger til seg vann. Derfor er det helt nødvendig å ha et vanntett sjikt under dem for å hindre at vannet fortsetter videre ned i konstruksjonen. Har du derimot valgt å legge vinyl på gulvet, behøver du ikke tenke på membran her, da selve belegget fungerer som dette i seg selv.

Det fins flere ulike typer membraner:

Smøremembran –  Dette er som navnet tilsier en flytende masse som smøres på i et tilstrekkelig tykt lag rett under flisene. På gulv skal dette laget alltid være minst 1 mm tykt, mens det til bruk på veggene også fins enkelte produkter som er godkjent for en tykkelse på 0,5 mm.

Banemembran – Ser ut som et slags belegg og fins i flere ulike typer. Denne kan enten ligge under påstøpen på gulvet eller rett under flisene. Banemembran sveises sammen i skjøtene.

Foliemembran – Dette er en tynnere banemembran som er lagd av f.eks. polyetelenfolie og er beregnet til å ligge rett under flisene.

Våtromsplater/XPS-plater –  Består av en kjerne av ekstrudert polystyren (XPS) med et armert sjikt på begge sider og kan fungere som membran dersom skjøtene mellom dem er tette.

Vinylbelegg – Siden et riktig lagt vinylbelegg som før nevnt er tett i seg selv, regnes dette også med som membran.

Våtromsmaling – Fungerer som vanntett membran på veggene.

Baderomspaneler – Med eller uten «flis-look» fungerer også som vanntett membran på veggene.

Så hvilken er best og hva skal man velge?
Fagrådet for våtrom får av og til spørsmål om nettopp dette fra forbrukere som kanskje har forhørt seg med flere ulike håndverkere og fått forskjellige svar fra alle sammen. Sannheten er at det ikke fins noe klart fasitsvar på det, og at det ene produktet ikke nødvendigvis er bedre eller dårligere enn det andre.
Det beste rådet er kanskje å i første omgang være selektiv med valg av selve håndverkeren, og deretter la han/hun avgjøre. Membran bør alltid legges av profesjonelle fagfolk som kan det de holder på med, og det vil alltid være sånn at man jobber best med de produktene man er fortrolig med å bruke.

En ting det er viktig å være klar over er at uansett hvilken membran som brukes, så skal den være godkjent. Det er Sintef Community som tar seg av denne jobben i Norge, og dersom det er av interesse kan du finne en liste over alle deres godkjente membranprodukter på sintefcertification.no

Det er også verdt å merke seg at den dagen du eventuelt skal selge boligen, må du kunne dokumentere at det er brukt godkjent membran på badet.

Lykke til!