Du har helt sikkert hørt om FN- dagen, men visste du at FN-sambandet har en hel drøss av andre offisielle merkedager også? Tirsdag til uka, den 19.11. er det Verdens toalettdag. Ja, det er faktisk noe som heter det, og formålet med denne dagen er å rette søkelys på menneskers grunnleggende rett til livsviktig hygiene og brukbare sanitærforhold. Det vi i den vestlige verden tar for gitt, er fortsatt fullstendig mangelvare for store deler av jordas befolkning, og et av bærekraftmålene til FN er derfor at alle mennesker skal ha tilgang på toalett og skikkelige sanitærforhold innen 2030.

En av måtene UN-Water markerer dagen på, er med å legge ut følgende melding på twitter og instagram:

Badebloggen ønsker også å være med på å sette fokus på Verdens toalettdag.

Vi gjør det på vår måte,- med å servere deg en porsjon dohistorie:

Mens vi her hjemme på berget fortsatt gikk rundt og krafset i steinrøysa og gjorde vårt fornødne i busk og kratt eller i beste fall i et hull i bakken, var sivilisasjoner i andre deler av verden allerede i full gang med å lage kloakksystemer og toaletter. Så tidlig som rundt 2600 år f. kr., hadde Induskulturen i Harappa og Mohenjo-Daro (Nåværende Pakistan) både en form for kloakksystem og klosetter med vannskylling i de fleste hjem. Disse var ofte oppført i stein, med treseter over rennende vann som førte vekk uhumskhetene.

I Europa var det de gamle grekerne og romerne som var foregangsmenn på den sanitære fronten. På Kreta ble kloakk ledet bort gjennom glasserte teglrør allerede for 3000 år siden og både der og i Romerriket fantes fantes det offentlige toaletter med vannskylling. i Roma ble hovedkloakken, Cloaca Maxima, benyttet til å lede vann bort fra de offentlige badehusene og videre til andre bygninger hvor det ble brukt til å skylle avfallet ut i Tiberen.

For romerne var rennende vann hellig, – såpass hellig at de til og med hadde en egen gudinne for kloakken – med det velklingende navnet Venus Cloacina. Dersom du besøker Forum Romanum i Roma, kan du fortsatt se rester etter fundamentet som statuen av henne sto på.

Etter at det gikk den veien høna sparker med hele Romerriket, gikk det også raskt nedoverbakke med både generell renslighet, kloakksystemer og gode dovaner på det europeiske kontinentet.

I mange hundreår gjorde folk stort sett fra seg i bøtter eller potter som deretter ofte ble tømt rett ut på gata eller rundt husveggene.

Middelalder-fiffen fikk ofte bygd toalettet direkte utenpå borgmuren og slapp dermed å forlate festningen sin når trangen meldte seg. Etterlatenskapene deres falt gjennom et hull i gulvet og klasket deretter rett ned i vollgraven eller på bakken.

Her i Norge var innretningen “stang i vegg” vanlig på gårder og gjestgiverier i middelalderen. Dette var rett og slett en stang som var festet på hushjørnet, og hvor man satte seg ned og gjorde sitt fornødne. Riktig høyde på stangen ble fastslått i Magnus Erikssons Landlov og var avgjørende for hvilke rettigheter du hadde dersom uhellet skulle være ute under toalettbesøket. Hvis høyden på stangen ikke var etter reglementet, var gårdeieren erstatningspliktig dersom grisen bet av pungen på en reisende. Var stangen riktig montert og grisen likevel forsynte seg med de edle delene derimot, var det den reisendes eget problem.

I 1596 ble forløperen til toalettet, sånn som vi kjenner det i dag, funnet opp av Sir John Harington, som egentlig ikke var oppfinner i det hele tatt, men derimot dikter. I følge forståsegpåere var han visstnok en relativt middelmådig sådan, men som domaker fikk han navnet sitt plassert på kartet til evig tid likevel, ved å konstruere en toalettskål som kunne spyles ren fra en tank med ventil. Han ga det navnet Ajax.

Deretter gikk 200 nye år over i historien før en mann ved navn Alexander Cummings entret scenen og oppfant vannlåsen, i form av et s- formet rør som hindret lukten fra kloakken å slå tilbake. Siden gikk det slag i slag med stadige forbedringer og i I 1885 klinket Thomas Twyford til med å produsere det første toalettet i porselen. Inntil da hadde de fleste vært i tre og metall.

Norges aller første wc ble installert i Christiania i ca. 1860, men ellers ble det ikke vanlig med vannklosetter her hjemme på berget før et stykke utpå 1900-tallet. Fram til da var det utedo som gjaldt, og i byene også såkalt “klaskedo”.

Den første byen her i landet som satte i gang med systematisk overgang til vannklosetter var Ålesund. Dette skjedde i fobindelse med gjenreisning av byen etter bybrannen i 1904.

I Kristiania fattet man i 1910 vedtak om innføring av vannklosetter samtidig med modernisering av rørsystemene og bygging av Norges første avløpsrenseanlegg.

Etter 2. Verdenskrig ble de fleste nye boliger utstyrt med vannklosett og det ble også installert i mange eldre bygninger, men så sent som i 1973 manglet fortsatt 27% norske husstander vannklosett.

Det har rent mye kloakk i havet siden vannklosettets spede begynnelse hos befolkningen i Induskulturen, og det er mange tusen år med lang og tidvis illeluktende dohistorie som skiller mellom den relativt enkle standarden på datidens toaletter og dagens moderne porselens-troner med mulighet for både innebygd rumpevask, tørk, og all verdens tekniske finesser.

Det tragiske oppi det hele er at det fortsatt finnes 673 millioner mennesker i verden som overhodet ikke har noe toalett.

DERFOR er 19. november en viktig dag.

Fordi, – i 2019, lever fortsatt over halvparten av jordens befolkning uten tilgang på tilfredsstillende sanitære fasiliteter. Det er faktisk flere som har mobiltelefon på jorda enn do.

De 673 millionene som ikke har toalett i det hele tatt, må gjøre sitt fornødne ute i naturen. Dette gjør kvinner og barn mer utsatt for overgrep. Mange jenter dropper også ut av skolen på grunn av manglende tilgang på et skikkelig toalett med mulighet for privatliv. I tillegg gjør avføring på avveie at vannkilder forurenses, noe som igjen fører til sykdom. Hvert år dør 432.000 mennesker av sykdommer knyttet til urent vann og mangelfulle sanitærforhold. I snitt dør nesten 1.000 barn under fem år av diare hver dag.

For oss som bor her her i Norge, kan det være vanskelig å forestille oss et liv uten alle de godene vi tar fullstendig for gitt, men for store deler av menneskeheten er det en del av hverdagen.

Så neste gang du bevilger deg en stille stund på ramma, – bruk gjerne et par minutter ekstra, bare til å reflektere over hvor heldig du faktisk er!