Å rengjøre på badet er vel kanskje ikke den morsomste jobben vi vet om, men det er et nødvendig onde for å holde skitt og bakterier i sjakk. Nå mangler det i hvert fall ikke på produkter der ute som hjelper oss i kampen. Ikke bare kan vi velge og vrake fra et assortert utvalg mer allminnelige rengjøringsmidler, vi kan få sprayer og skurekremer, wc-ender og små, fargede, geleaktige klyser til å feste på innsiden av potta. Vi fristes med bakteriedrepende brusetabletter og wc-blokker, det fins midler mot kalk – og mot flekker, for ikke å snakke om glasspray, dusjrens, flisrens, fugerens og slukrens. Det fins også skuresvamper eller engangskluter spesielt beregnet til å vaske toalettet eller dusjen med – og duftstaver til å putte i sisternen. Og skulle det mot formodning fortsatt ikke lukte friskt på badet ditt- kan det hele toppes med en velduftende dusj blomsterlukt fra boks….

Det store spørsmålet er imidlertid: – hvor mange remedier har vi egentlig bruk for for å få gjort rent et bad?

I disse miljøtider kan det være vel verdt å stoppe opp å tenke litt over behovet for og verdien av alle disse greiene, hvor bra er de egentlig for både oss og naturen alle sammen og kunne vi muligens klart oss like bra med mindre? Det er forøvrig ikke bare selve vaskemidlene som bør med i dette regnskapet, det blir også fryktelig mye tomgods – og mesteparten er plast..

Kanskje kunne du godt tenkt deg å leve litt “grønnere”, men er usikker på hvor du skal starte.

Et greit sted å begynne er vel egentlig ved å være mer selektiv med hensyn til valg av produktene du benytter. Selv om de fleste produsentene i de senere årene har blitt mer bevisst på å unngå stoffer som er skadelige for mennesker og miljø, er det fortsatt mye uheldig kjemi ute og går, så se etter preparater som er svanemerket når du handler. Dette merket dokumenterer at de er minst mulig miljøbelastende. Velg også helst parfymefrie, allergivennlige alternativer og unngå produkter som inneholder klor i den grad det er mulig. Selv om klor ikke er spesielt skadelig i seg selv – med mindre du tar deg en klunk av flasken, så kan det danne uheldige forbindelser i lufta og i naturen.

Videre bør du unngå overdreven bruk av rengjøringsmidler på sprayflaske, selv om disse kan være aldri så fristende å ty til der de står i butikken og lokker med tilbud om skinnende rene overflater nesten uten at du trenger å løfte en finger… Den finkornede aerosolen som dusjes ut av dem blir hengende i lufta i timesvis og kan skade lungene dine, så det er rett og slett ikke bra for deg. Og det er jo smart å tenke på helsa si også og ikke bare på miljøet.

Dersom du har lyst til å løfte hele baderomsrenholdet til nye, miljøfordelaktige høyder og ta’n enda litt lenger, kan du jo prøve å kutte ut tradisjonelle vaskemidler totalt, til fordel for rimelige og naturlige alternativer fra kjøkkenskapet. Eddik, sitronsyre, bakepulver og natron er alle høyt elskede rengjøringsklassikere i kjerringråd-kretser, og sies å ta knekken på det meste av uhumskheter.

Eddik og sitronsyre er fint å bruke mot kalk og rust. Sitronsyre har i tillegg en antibakteriell effekt.

Natron og bakepulver er mest effektivt på fet skitt. Natron er også fint å bruke til å rengjøre fuger med.

Her er tips til noen ulike bruksområder:

Toalettet rengjøres slik: Dryss natron i toalettskålen og la det virke en halvtimes tid. Hell oppi en blanding av varmt vann og eddik. Skrubb rent med toalettbørsten – og skyll ned.

Badekar og dusj: Lag en grøt av sitronsaft og natron. Gni dette på overflatene som skal rengjøres og la det virke en halv time.Skyll rent med varmt vann.

Dusjhodet: Fyll en liten plastpose med edikk og fest den rundt dusjhodet med en strikk. La det stå noen timer før du skyller med vann og tørker av.

Krom og rustfritt stål: Gni over med en halv sitron og tørk av med en tørr klut.

Og avløpet kan du rense sånn: Hell en halv kopp bakepulver i avløpet. Bland en kopp med eddik, saft fra en halv sitron og en l vann og hell oppi. La det virke ca fem min – og skyll rent.

Når det kommer til valg av rengjøringskluter, er mikrofiber et godt alternativ, rett og slett fordi de fjerner skitten effektivt uten at du trenger å bruke såpe. Selv om det er mye prat om problematikken vedrørende utskillelse av mikroplast fra tekstiler om dagen, så har visstnok vaskekluter av mikrofiber en svært liten del av skylden for dette. Men du kan også med fordel strikke dine egne kluter av bomullsgarn i stedet. De blir myke og deilige, er morsomme å lage og tar seg pent ut på kanten av vaskebøtta. Du finner massevis av oppskrifter på slike på nettet. Eller sett et ekstra plusstegn i miljøregnskapet med litt godt gammeldags gjenbruk. Utslitte T-skjorter, f.eks., er finfine å klippe opp og bruke som vaskefiller – selv om det kanskje ikke ser så fancy ut. Og den gamle tannbørsten din er helt super å bruke til rengjøring av fuger og trange problemområder.

Lykke til med helgevasken!